For første gang i moderne tid har Rødt vært med på å forme et norsk statsbudsjett. Resultatet merkes, mener partiet selv.
Finanspolitisk talsperson for Rødt, Mimir Kristjansson, beskriver budsjettforliket med regjeringen som «tidenes beste budsjettforlik» og hevder at partiet nå «skriver historie».
Et av de mest omfattende grepene i forliket er en enighet om en stor tannhelsereform. Målet er å gjøre tannhelse til en fullverdig del av den offentlige helsetjenesten. Regjeringen skal utarbeide et detaljert forslag som likestiller tannhelsetjenester med øvrige helsetjenester, inkludert innlemming i egenandelsordningen med egenandelstak og frikort.
Reformen kan etter planen starte i 2027 – samme år som Rødt tidligere har foreslått i egen tannhelseplan.
Nye løft for hverdagsvelferden
Uføre som kombinerer arbeid og trygd får også bedre rammer. Neste år heves fribeløpet til folketrygdens grunnbeløp (1 G, om lag 130 000 kroner). Endringen trer i kraft gradvis fra 1. oktober 2026, før 1 G blir standard fra 1. januar 2027.
Kristjansson kaller tiltaket «et viktig steg i kampen mot forskjells-Norge».
Budsjettforliket innebærer flere milliardtiltak rettet mot velferdstjenestene:
- 3 milliarder i frie midler til kommunene, for å hindre kutt og styrke tjenester.
- Sterk økning i barnehagebemanningen, der regjeringens opprinnelige forslag firedobles til mellom 600 og 800 millioner kroner.
- En milliardpakke til kollektivtrafikk, som skal gjøre reisevaner grønnere og mer tilgjengelige.
En ny standard for miljøpolitikken
Også på miljøområdet beskriver Rødt forliket som historisk. Blant tiltakene er:
- Stans i gruvedrift på havbunnen gjennom hele stortingsperioden.
- Økt CO₂-avgift på oljeselskaper, som skal gjøre de mest forurensende feltene mindre lønnsomme.
- Tiltak for Oslofjorden, blant annet nitrogenfjerning, restaurering og ny handlingsplan.
– Dette er «tidenes budsjett for en mer rettferdig miljøpolitikk», sier Kristjansson. Han trekker iogså fram at forliket innebærer også økt norsk engasjement i Midtøsten-konflikten:
- 1 milliard kroner til humanitær bistand og gjenoppbygging i Gaza.
- 10 millioner til Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
- 10 millioner til organisasjoner som motarbeider vold fra israelske bosettere.
Rødt hadde ønsket enda strengere tiltak, men mener de har bidratt til å flytte stortingsflertallet.
Arbeidsliv og sosiale kutt
På arbeidslivsområdet får partiet gjennomslag for å styrke Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg Norge, øke Husbankens lånerammer og redusere bruken av innleie i helse- og omsorgssektoren – med mål om å avvikle unntaket helt.
Samtidig avvises flere foreslåtte kutt, blant annet:
- Reduksjoner i tannhelseordningen for personer med sterkt nedsatt egenomsorg
- Kutt i engangsstønaden
- Kutt i akuttovernattingstilbudet for bostedsløse
- Barnetrygden skjermes også og skal ikke inngå i beregningen av sosialhjelp.
– Dette er et forlik man skal være stolt av hvis man er på venstresida, sier Kristjansson, som mener avtalen styrker velferden, miljøet og kampen mot ulikhet.
