Forslagene fra Kommunekommisjonen møter kraftig motstand fra både helse- og utdanningssektoren. Flere fagforbund advarer mot dårligere tjenester, svekket kvalitet og større forskjeller mellom kommuner.
Fredag la Kommunekommisjonen frem sine forslag til endringer i kommunesektoren. Blant de mest omstridte tiltakene er forslaget om å fjerne lovpålagte kompetansekrav i kommunene – blant annet kravet om ergoterapitjenester og lærernormen i skolen.
Forslagene har utløst sterke reaksjoner fra flere fag- og arbeidstakerorganisasjoner, som frykter konsekvensene for både innbyggere, barn og unge.
Dårlig nytt for bærekraftige helsetjenester
Et flertall i Kommunekommisjonen foreslår å fjerne lovkravet om hvilke profesjoner kommunene minimum må ha knyttet til seg. Dette innebærer at kravet om ergoterapi, som ble lovfestet i 2020, kan forsvinne.
– Dette vil ramme hverdagslivet til innbyggerne i landets kommuner og er dårlig nytt for behovet for mer bærekraftige helsetjenester, sier forbundsleder i Ergoterapeutene, Tove Holst Skyer.
Hun peker på at lovkravet har hatt stor betydning for utbyggingen av ergoterapitilbudet i kommunene.
– Ergoterapeuter er en mindre profesjon, men siden lovkravet ble vedtatt i 2018, har vi hatt en av de største prosentvise vekstene i kommunesektoren. Å fjerne kravet kan føre til at befolkningens tilgang til ergoterapi svekkes betydelig, sier Skyer.
Statistisk sentralbyrå har anslått at etterspørselen etter ergoterapeuters kompetanse vil øke kraftig frem mot 2040, blant annet som følge av en aldrende befolkning.
– Å fjerne kompetansekravet løser ikke kommunenes utfordringer. Det åpner snarere for å nedprioritere kvalitet i tjenestene, sier Skyer, som ber regjeringen skrote forslaget.
Frykter svekket skole og større klasser
Også utdanningssektoren reagerer kraftig på kommisjonens forslag, særlig på muligheten for å fjerne lærernormen.
– Dette er et alvorlig tilbakeskritt for skolen, sier leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus.
Foto: Norsk Lektorlag
Hun mener fjerning av lærernormen uten å innføre et bindende makstall per klasse vil føre til større grupper, mindre ressurser i klasserommet og økte forskjeller mellom kommuner.
– Vi får stadig meldinger fra lektorer som underviser i grupper godt over 30 elever. Et makstall er nødvendig for å sikre forutsigbar bemanning og et likeverdig opplæringstilbud, sier Nyhuus.
Lektorlaget advarer også mot å fjerne øremerkede midler til skolebøker, etter- og videreutdanning og fullføringsreformen.
– Uten øremerking risikerer vi at nasjonale prioriteringer ikke følges opp lokalt, og at kommuner med svak økonomi taper mest, sier Nyhuus.
Barn og unge kan bli salderingspost
Skolelederforbundet deler bekymringen. Leder Mona Søbyskogen advarer mot konsekvensene for barn og unge dersom lærernormen fjernes i dagens økonomiske situasjon.
– Normen har sikret flere voksne rundt barna våre. Å fjerne den vil bety færre lærere, større grupper og økte forskjeller mellom skoler og kommuner, sier Søbyskogen.
Hun peker på at barnehager og skoler allerede står i en krevende situasjon, med presset økonomi og økende krav.
– Når rammevilkårene svekkes, får det direkte konsekvenser for hvor raskt barn med behov for ekstra støtte blir fanget opp, sier hun.
Nestleder i Skolelederforbundet, Robert Flataas, frykter at også det forebyggende arbeidet vil svekkes.
– Færre tilgjengelige voksne og mindre fagkompetanse øker risikoen for at barn som trenger hjelp ikke får den tidlig nok. Dette er stikk i strid med målsettingen om like muligheter for alle, sier Flataas.
Etterlyser mer nasjonal styring
Felles for reaksjonene er frykten for at økt kommunal frihet uten tydelige nasjonale krav vil føre til svekket kvalitet og større ulikhet.
– Når kvaliteten i skole og helse trues, trenger vi mer nasjonal styring – ikke mindre, sier Nyhuus.
Flere av organisasjonene understreker at kommunene først må sikres tilstrekkelig finansiering og kompetanse før ordninger som i dag garanterer et minimum av kvalitet fjernes.
– Vi må unngå at barn, unge og sårbare grupper betaler prisen for «effektivisering» i kommunene, sier Søbyskogen.
