Vigdis Gjelsvik, tidligere ordfører i Nittedal, er død. Med henne har kommunen mistet en sentral skikkelse i lokalpolitikken og en pioner som skrev seg inn i Nittedals historie som kommunens første kvinnelige ordfører.
Hun ble født som Vigdis Marie Larssen i Melbu i Vesterålen i 1936. I 1967 giftet hun seg med Per Gjelsvik, og sammen flyttet de til Nittedal i 1972. Det var her hun for alvor engasjerte seg i lokalsamfunnet – og i politikken.
Bakgrunnen for hennes politiske engasjement var i utgangspunktet konkret og nært: trafikkforholdene i bygda. Utrygge veier og behovet for bedre løsninger for barn og familier gjorde at hun engasjerte seg, først lokalt – deretter politisk.
Ved kommunevalget i 1975 sto Vigdis Gjelsvik på 12. plass på Høyres liste, men fikk sterk støtte fra velgerne. Personstemmene sørget for at hun rykket helt opp til 5. plass, og dermed tok hun for første gang plass i Nittedal kommunestyre, samtidig som hun ble medlem av kulturutvalget. Det markerte starten på et langt politisk virke i kommunen.
Ved valget i 1979 var hun en av tre forhåndskumulerte kandidater og ble valgt til varaordfører. Valget var spesielt: 23 stemte for henne, mens resten av stemmene var blanke – et tydelig uttrykk for både støtte og politisk spenning i samtiden.
I perioden 1981–1982 fungerte hun som ordfører, da den daværende ordføreren hadde permisjon. Etter kommunevalget i 1983 overtok hun vervet fast, og var ordfører i Nittedal fra 1983 til 1991. Hun ble dermed kommunens første kvinnelige ordfører, en rolle hun fylte med tydelighet, ansvarsfølelse og stor arbeidskapasitet.
Som ordfører var Vigdis Gjelsvik kjent for sitt engasjement for lokaldemokratiet, for kulturlivet og for å gjøre Nittedal til en trygg og god kommune å bo i. Hun var opptatt av dialog og av å være tilgjengelig for innbyggerne, også i krevende og konfliktfylte saker.
Hun hadde også et sterkt samfunnsengasjement gjennom hele livet, og mange vil huske henne som både tydelig og inkluderende – en politiker som tok ansvar, også når det kostet.
Vigdis Gjelsvik var søster av Trude Drevland og Lars Andreas Larsen, og etterlater seg familie, venner, partifeller og et lokalsamfunn som skylder henne stor takk for innsatsen.
Hun vil bli husket som en foregangskvinne i Nittedal-politikken – og som en ordfører som satte varige spor etter seg.
