For fjerde gang arrangerte Nittedal onsdag verdens kreftdag, under mottoet «Det er mer MEG enn det er kreft». Her var det foredrag i Flammen og stands fra ulike organisasjoner.
Det var en stolt kreftkoordinator i Nittedal kommune, Marte Langøen, som åpnet ballet. I sin åpningstale trakk hun frem at kreft i dag er en av de største folkesykdommene i Norge. Hun fortalte at i 2024 fikk nær 39 000 mennesker en kreftdiagnose, hvordav rundt 200 i Nittedal. Det gledelige, sa Marte, er at stadig flere lever lenge med eller etter sykdommen. Hun understreket at kampen mot kreft ikke er noe den enkelte pasient vinner eller taper. Ansvaret for behandling og forskning ligger hos helsevesenet, mens pasienter og pårørende ofte står i en krevende kamp for livskvalitet, identitet og mestring i hverdagen.
Foto: Atle Skift
I sin tale trakk Marte frem at for mange stopper ikke utfordringene når behandlingen er over. Fysiske senskader som fatigue kan prege både kropp og konsentrasjon, men også psykiske, psykososiale og eksistensielle senvirkninger setter spor. Frykt for tilbakefall, angst, sorg, tap av arbeid og endret identitet er vanlig – både blant dem som er rammet og deres nærmeste.
Årets arrangement løfter derfor behovet for helhetlig kreftomsorg, der også traumeperspektivet tas på alvor. En kreftdiagnose kan være en overveldende livshendelse som skaper varig utrygghet og tap av kontroll. Likevel viser både erfaring og forskning at riktig støtte kan bidra til mestring og håp, og for noen også til såkalt posttraumatisk vekst – en ny forståelse av hva som er viktig i livet.
Gjennom deling av kunnskap, faglige perspektiver og personlige historier rettes oppmerksomheten mot betydningen av fellesskap, forståelse og støtte i hverdagen. Hennes, og Kreftforeningens budskap er klart: Kreft skal ta minst mulig plass i livet, og mennesket mest mulig. Det er mer deg enn det er kreft.
Fornøyd arrangør
Når åpningstalen unnagjort, var det tid for foredrag. Marte Langøen og hennes stab hadde i år, som alltid, fått tak i interessante foredragsholdere – som alle hver på sin måte understreket mottoet for dagen.
Først ut var Elisabeth Nybø, kreftsykepleier, gruppeterapeut og integrativ psykoterapeut. Hennes foredrag tok utgangspunkt i identitetsperspektivet i forbindelse med kreftsykdom.
Hun trakk frem viktigheten av å holde fast ved knaggene i livet. Man må ta tak i det en makter og ikke minst invitere mennesker inn i kretsen sin – invitere inn mennesker som kan bidra, sa hun.
Nybø sa også hvor viktig det er at pårørende og andre rundt en kreftsyk tør å ta kontakt. At de er åpne og ser hele mennesket, ikke bare en kreftsyk person, sa hun.
Er det rom for å leve når kreften banker på
Neste foredragsholder var Charlotte Borge-Andersen. Hun er leder av Pancreaskreft Nettverk Norge – et nettverk hun var med på å starte i sin tid.
Hennes historie ble fortalt til et lydhørt publikum, en historie som nok kunne ha knekket hvem som helst.
Hun var lykkelig gift med Hans-Petter da lynet slo ned. Han fikk konstatert kreft i bukspyttkjertelen.
Charlotte fortalte at hun over natten gikk fra å være kone og kjæreste til å bli pleier. I sitt foredrag understreket hun viktigheten av å leve.
– Det er når kreften rammer at det virkelig er tid for å leve. Leve livet til det fulle, sa hun.
– Vi vet jo aldri hvor lenge vi lever. Plutselig er det slutt. Derfor må vi være litt gale og ta noen sjanser.
Hun fortalte historien om da Hans-Petter dro på skitur med smertepumpa godt innpakket. Til de som eventuelt måtte rynke på nesen av en slik skitur, sa han at «jeg skal jo uansett dø, så da spiller det vel ingen rolle hvor jeg er når skjer».
Borge-Andersen avsluttet sitt foredrag med å fortelle at da hennes kjæreste gjennom et langt liv døde rett før julaften i 2017, bare 60 år gammel, ja så satt hun tilbake som enke.
– Vi fikk 40 gode år sammen. Jeg savner kjæresten min veldig hver eneste dag, men gleder meg over det vi fikk, han og jeg. Og at vi turte å være gale sammen.
Kreft kan være et psykologisk traume
Sist, men ikke minst, ut i rekken av foredragsholdere, var psykologspesialist Marion Zoe Ørseng.
Hun tok for seg hvordan kreft kan fungere som et psykologisk traume. Hun tok også for seg hva som skjer i hjernen og kroppen når frykten setter seg fast – blir et traume.
Men Ørseng forsikret at man kan jobbe seg gjennom det, og slik sett, med god støtte, gjenvinne følelsen av kontroll og trygghet.
Med Ørsengs foredrag var det slutt for årets utgave av verdens kreftdag. Men Marte Langøen forsikret at det ikke blir den siste.
