NAV-skandalen var ikke bare et justismord. Den var et politisk justismord.
I årevis ble det advart mot «trygdejuks». Kontrollregimer ble skjerpet. Mistanken ble normalisert. Mennesker som mottok ytelser, ble behandlet som potensielle bedragere. I dette klimaet tolket staten regelverket strengest mulig – mot dem det gjaldt.
Så viste det seg at staten tok feil. Grovt feil. Ulovlig feil.
Folk ble dømt og fengslet for noe de hadde rett til.
Det er alvorlig nok. Men én ting ved NAV-saken fortsetter å gnage: Hva visste myndighetene – og når visste de det?
Derfor er hemmeligholdet av den interne 2014-rapporten så uakseptabelt.
Rapporten fra statens egen trygdeutredning slo fast at Norges praksis trolig var i strid med EØS-reglene. Med andre ord: Staten kan ha blitt advart flere år før skandalen sprakk.
Likevel nekter regjering etter regjering å legge den fram. Begrunnelsen er at dokumentet er «internt».
Det er en formalitet som treffer dårlig i en sak der staten feilaktig straffet sine egne borgere.
For hemmeligholdet forsterker det mange allerede opplever: at NAV-skandalen ikke bare var en feil, men et system som gikk i én retning – mot kontroll, mot mistenkeliggjøring, mot dem som sto svakest. I tråd med et politisk signal om å ta «jukserne».
Når staten da holder tilbake et dokument som kan vise at den ble advart mot praksisen, er det uunngåelig at spørsmålet stilles: Beskytter staten seg selv?
Det er ikke et konspiratorisk spørsmål. Det er et demokratisk.
NAV-ofrene ble møtt med maksimal statsmakt: etterforskning, tilbakekrav, dom, fengsel. Men når det gjelder statens egen kunnskap, møter offentligheten fortsatt sladding og avslag.
Den misforholdet er ødeleggende.
For rettsstaten bygger på en enkel forutsetning: at makten granskes strengere enn den gransker borgerne. Ikke omvendt.
Derfor er saken nå prinsipielt enkel.
Hvis rapporten ikke viser at myndighetene ble advart, bør den offentliggjøres for å fjerne mistanken.
Hvis den viser at de ble advart, bør den offentliggjøres fordi det er nødvendig.
I begge tilfeller er hemmelighold uholdbart.
NAV-skandalen knuste tillit. Den tilliten kan ikke gjenoppbygges med henvisning til «interne dokumenter». Den kan bare gjenoppbygges med åpenhet om hva staten visste – og hvorfor den likevel fortsatte.
Så lenge rapporten holdes tilbake, vil følelsen bestå:
At systemet som var nådeløst mot enkeltmennesker, fortsatt er skånsomt mot seg selv.
