Det blir større og større strekk i kommunens nødvendige ambisjoner, og beboere som virker å være snevert opptatt av nærmiljøet.
Jeg sliter virkelig med å forstå engasjementet og synspunktene til beboerne i Kruttverket. Og hvor representative er de?
Har trodd det kanskje kom av Varingens stadige forenklinger, men dette leserbrevet utdyper jo og bekrefter, samtidig som det framstår veldig uklart, hva gjelder mål, tiltak og begrunnelser.
Dessuten viser denne saken, motstanden på Tumyrhaugen mot områdeplanen de uklare konfliktlinjene i Varingskollen / Døli Løvstad at det blir større og større strekk mellom kommunens nødvendige ambisjoner og beboere ensidig opptatt av eget nærmiljø.
Det siste er kanskje ikke så rart så fraværende de politiske styringspartiene er i kommunikasjonen om behovet for å endre Nittedal, tilføre nye kvaliteter.
To synspunkter:A.
Begrepet identitet benyttes i mange sammenhenger der det egentlig dreier seg om tilhørighet.
Identitet bygges verken til en asfaltplass eller et friområde. Det bygges til langt større områder. Kommune, region, landsdel.
Og identitet er hvem du opplever at du er.
Tilhørighet er hvor du opplever at du hører hjemme. Normalt nærmiljøet.
Jeg går ofte i Kruttverket, ikke pga kvalitetene der (med stortun-prinsippet som mønster for utbygginga, er kvalitetene i all hovedsak private – i husa, i hagene – få kvaliteter for fellesskapet), men for å komme til Marka, fra eget boligområde.
Jeg forstår ikke leserbrevskribentens etterlysning etter en sentral plass i Kruttverket. Det funker ikke når boformen er så privat og individuell.
Og Kruttverket er et lite område, i et lite tettsted (for en relativt stor kommune). Møteplasser er viktig for sosialt liv, men i små tettsteder som Rotnes må en prioritere og lage de for større områder enn «et byggefelt» som Kruttverket. De bør lages for tettstedet, som kommunesenter.
B.
Rotnes er et lite tettsted, men befolkningsmessig stort nok til å kunne hatt en effektiv kollektivtrafikk for lokale reiser.
Men strukturene og veinettet i villatettstedet Rotnes er ualminnelig dårlig tilrettelagt for en effektiv lokalbuss. Veier ender blindt, veiene er lite hierarkiske, alle er like smale, de allmenne og offentlige funksjonene ligger spredt og fragmentert.
Det vil kreve målrettet og konsistent politikk å utvikle og forbedre dette de neste 50 åra.
Hvis Ruter vurderer at plassen kan bli viktig i framtida for å utvikle et lokalt kollektivtrafikktilbud bør kommunen lytte til det (mer enn alle synspunktene fra privatbilistene i området).
Men det haster med at både kommunen og Ruter legger fram tydelige tiltak og strategier for hvordan Rotnes skal bli et tettsted som får mer av den lokale trafikken fra bil til kollektive løsninger.
Det pågående sentrumsplanarbeidet for Rotnes Sør og det pågående arbeidene med de to områdeplanene for det eksisterende tettstedet, mellom Ørfiskebekken og Tumyrhsugen, viser beklageligvis få grep som vil forbedre dette.
Dette innlegget stod først på trykk på Forum Nittedal – mest om fysisk stedsutvikling og politikk