Pete Knutsen, født Knut Petter Knutsen 9. desember 1947 i Kirkenes, er gått bort. Med ham har norsk musikkliv mistet en allsidig og høyt respektert musiker, arrangør og komponist som gjennom flere tiår satte sitt tydelige preg på både populærmusikk og orkestertradisjon.
Knutsens musikalske reise begynte tidlig. Allerede som 12-åring var han med på å starte garasjebandet The Scavers i 1959. Bandet oppnådde lokal suksess i Kirkenes-området gjennom 1960-årene og ga ut flere singler. Etter endt skolegang gikk veien videre til Oslo, der han raskt fant sin plass i hovedstadens levende musikkmiljø.
Han ble særlig kjent for sitt arbeid som tangent- og gitarist i sentrale band som Popol Vuh og senere Popol Ace, i tillegg til Arman Sumpe D.E. Gjennom disse samarbeidene bidro han til utgivelser som i dag regnes som viktige kapitler i norsk rockehistorie. Hans musikalske spennvidde var imidlertid langt større enn som så.
Som studiomusiker, arrangør og samarbeidspartner satte Knutsen sitt preg på et imponerende antall produksjoner. Han arbeidet med noen av landets mest folkekjære artister, og hans gitarspill og arrangementer kan høres på en lang rekke utgivelser innen ulike sjangre. Hans evne til å løfte andres musikk med presisjon og musikalitet gjorde ham til en ettertraktet samarbeidspartner.
Knutsen hadde også en sentral rolle i Melodi Grand Prix gjennom mange år, både som arrangør og musiker. Han dirigerte Norges bidrag i Eurovision Song Contest ved flere anledninger mellom 1989 og 1994, og var en viktig del av det profesjonelle apparatet bak Norges internasjonale musikksatsing.
I tillegg til sitt arbeid innen populærmusikken komponerte han filmmusikk, blant annet til «Operasjon Cobra» (1978) og «Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene» (1982). Han engasjerte seg også i rettighetsorganisasjonen NOPA og arbeidet for komponisters og låtskriveres vilkår.
Under Spellemannprisen 1980 ble han tildelt diplom for sine bidrag som arrangør og musiker – en anerkjennelse som speiler den respekten han nøt i bransjen.
Pete Knutsen vil bli husket som en musikernes musiker: en stødig kraft i bakgrunnen, en kreativ drivkraft i studio og en kunstner med dyp forståelse for både håndverk og uttrykk. Hans arbeid lever videre i musikken han var med på å skape, og i sporene han har satt i norsk kulturliv.
Han etterlater seg et rikt musikalsk ettermæle.
