Denne helgen kan vi, og folk langt utenfor Nittedal, oppleve teaterforestillingen «Da krigen kom til Hakadal». Det er andre året denne kraftprestasjonen av et teaterstykke blir vist. Og det er ikke den eneste gjennom året.
Vi har et bemerkelsesverdig teater- og kulturtilbud i Nittedal, ikke minst for og av barn og unge.
Et rikt teater- og kulturtilbud oppstår ikke av seg selv. Det er summen av vilje, prioriteringer og mennesker som drar i samme retning. I Nittedal har særlig barn og unge fått merke hva som skjer når kultur ikke behandles som pynt, men som grunnmur.
Frivillighet som bærebjelke
Bak hvert teaterstykke og hver kulturforestilling står et stort apparat av ildsjeler: foreldre, instruktører, teknikere og lokale krefter.
Denne dugnadsånden skaper ikke bare aktivitet, men eierskap. Barn og unge vokser opp med en opplevelse av at kultur er noe man deltar i – ikke bare konsumerer. For oss som bare nyter det gir det tilhørighet.
Profesjonalitet i det lokale
Selv i en kommune preget av frivillighet, har det vokst frem en imponerende grad av profesjonalitet.
Gode instruktører, ambisiøse oppsetninger og høye standarder gir unge deltakere erfaringer som strekker seg langt utover hobbyplanet. Det skaper stolthet – og kvalitet som merkes.
Inkludering gjennom fellesskap
Kulturarenaen er ofte mer åpen enn mange andre fellesskap.
Her møtes barn og unge på tvers av bakgrunn, ferdigheter og interesser. Teateret og kulturen gir rom for både de utadvendte og de mer forsiktige – alle har en rolle, enten på scenen eller bak.
Det er også en arena der forskjeller får mindre betydning. Det handler ikke først og fremst om hvem du er, men hva du bidrar med. For mange blir dette et første møte med et fellesskap som ikke er sortert etter prestasjon eller popularitet, men etter vilje til å delta. Den erfaringen kan være avgjørende – og den varer langt utover scenekanten.
Samspill mellom skole og fritid
En arena i lokalmiljøet som får lite oppmerksomhet på dette området er de mange skolene som bruker ulike kulturuttrykk i skolearbeidet.
F.eks. forrige ukes kunst- og kulturuke på Ulverud skole.
Jeg vet for lite om hvordan alt dette er kommet i gang, men hvis og når kulturtilbudet spiller på lag med skolene, forsterkes effekten. Teater, musikk og scenekunst gir rom for mestring på andre arenaer enn de rent faglige. For mange barn og unge blir dette avgjørende: et sted å lykkes, bli sett og utvikle selvtillit.
Og det stilles krav. Barn og unge lærer hva det vil si å øve, feile, justere og levere. De møter forventninger som tas på alvor – og blir tatt på alvor tilbake. I en tid hvor mye er uforpliktende, gir dette en sjelden kombinasjon av trygghet og ambisjon.
Ringvirkninger som varer
Konsekvensene stopper ikke ved applausen. Et sterkt kulturtilbud bygger identitet, tilhørighet og attraktivitet. Det gjør kommunen til et bedre sted å vokse opp – og å bli værende i. På sikt gir det også et mer robust lokalsamfunn, med innbyggere som er trygge på seg selv og åpne for andre.
Når applausen samler kommunen
I en tredelt kommune er ikke identitet gitt – den må skapes.
Nettopp derfor betyr felles kulturarenaer så mye: De binder sammen det som ellers lett blir hver for seg.
Når barn og unge deler scene, erfaringer og applaus, bygges det et “vi” som ikke lar seg vedta politisk. Det må leves fram. Og der, mellom replikkene og scenelyset, vokser det fram – stille, men sterkt.
Sterke meninger? Del dem med andre!
Følg Extraavisen på facebook!
