Ved forrige valg fikk Nittedal en helt ny ordfører. Fra Høyre. Uten tidligere politisk erfaring.
Samtidig kom et tydelig blokkskifte etter flere perioder med rødgrønt styre – muliggjort av at KrF og Venstre skiftet side, kombinert med et stort Frp.
Det så dramatisk ut på valgvkvelden. Men tre år senere er spørsmålet om det egentlig var politikken som endra seg – eller bare hvem som sitter rundt bordet.
Småpartienes høydedrama
Nittedal følger ofte nasjonale trender, men neste års valg kan bli mer uforutsigbart enn på lenge. Ikke minst fordi både Venstre og KrF kan havne «under sperregrensa» til kommunestyret.
Særlig Venstre står foran et historisk vakuum: partiets mangeårige frontfigur, som både er varaordfører, har vært ordfører og en av kommunens mest stabile stemmesankere, Inge Solli, tar ikke gjenvalg. Slike profiler erstattes ikke over natten.
I lokalpolitikken betyr personer ofte mer enn partiprogrammer – og når bærebjelken forsvinner, merkes det raskt.
Høyres stille nederlag
At Høyres gruppeleder – og i praksis en slags koordinerende kraft i koalisjonen – har forlatt partiet og meldt overgang til Frp, ville i de fleste kommuner blitt omtalt som et politisk jordskjelv. I Nittedal har det nesten gått bemerkelsesverdig stille for seg.
Forklaringene har vært desto mer kreative. Men realiteten er enkel: Når en sentral Høyre-politiker velger Frp, sender det et signal om både maktforhold og politisk tyngdepunkt i dagens samarbeid. At saken i liten grad har festet seg i offentligheten, sier kanskje også noe om hvor lav temperatur og lite politisk konflikt det faktisk har vært i denne perioden.
Samarbeidsavtalen som ble tykkere enn resultatene
Koalisjonspartiene styrer etter en omfattende samarbeidsavtale. Problemet er bare at velgerne sliter med å se de store avtrykkene.
Den mest profilerte saken har vært at man har snudd et underskudd i 2024 til overskudd i 2025.
Det er i seg selv positivt – men også et argument med begrenset glans når kommunen gjennom mange tidligere år har levert solide overskudd.
Samtidig mangler flertallskoalisjonen tydelige profilsaker. Hvor er de store grepene? Hvor er retningen? I en kommune som vokser raskt og står foran store valg om sentrum, samferdsel og utvikling, framstår styringen mer administrerende enn politisk.
Opposisjonen som mangler et «vi»
Opposisjonen består av fem partier, med Arbeiderpartiet som største kraft. Utfordringen er åpenbar: Det finnes ingen tydelig felles politikk og ingen samlet alternativ retning.
Likevel har Ap bygget opp noe koalisjonen mangler: tydelige politiske frontfigurer. To kvinner har markert seg som både dyktige, synlige og offensive. De gir opposisjonen stemme og energi – men foreløpig ikke nødvendigvis flertall.
For i Nittedal holder det ikke bare å være mot noe. Man må også overbevise om hva man vil bygge.
Ordføreren alle liker – og utviklingsdebatten ingen tar
Nåværende ordfører har blitt populær. Ikke først og fremst som politiker, men som person. Han er omgjengelig, synlig, til stede på allsangkvelder, kulturarrangementer og åpninger. Den typen nærvær betyr mer i lokalpolitikken enn mange kommentatorer liker å innrømme.
Samtidig er det vanskelig å komme utenom paradokset: i en kommune som står midt i – og foran – store spørsmål om sentrumsutvikling og stedsutvikling, har ordføreren vært bemerkelsesverdig anonym i de store utviklingssakene.
Nittedal har siden 1999 vært delt i to politiske blokker, og mye tyder på at det fortsetter.
Frps sterke nasjonale oppslutning kan gi dagens koalisjon nytt liv. Men lokalt er partiet svekket etter at den mektige gruppelederen forsvant ut av lokalpolitikken og inn i nasjonal toppjobb som generalsekretær. Det etterlater et tomrom.
Kommunen som trenger mer enn hyggelig stemning. Neste akt er ikke skrevet ennå
Mye taler for at dagens ordfører får fire nye år. Ikke fordi velgerne nødvendigvis er begeistret for den politiske kursen, men fordi alternativet framstår uklart og blokkene fortsatt står fastlåst mot hverandre.
Likevel sitter mange igjen med følelsen av at Nittedal trenger mer enn drift og tilstedeværelse. Kommunen står foran store veivalg om sentrum, vekst og identitet. Da holder det ikke bare å være hyggelig, synlig og samlende. Det trengs tydeligere politikk, større ambisjoner – og kanskje aller mest: langt større vilje til samarbeid på tvers av blokkene.
Neste års valg i Nittedal kan derfor bli mindre dramatisk enn mange tror – men samtidig mer avgjørende enn det ser ut til på overflaten. Mye peker mot kontinuitet: en populær ordfører, en opposisjon uten felles prosjekt og et politisk landskap der blokkene fortsatt definerer hverandre mer enn de utfordrer hverandre.
Samtidig finnes det en voksende uro under den rolige overflaten. For kommunen er i ferd med å bli større, tettere og mer kompleks. Da holder det ikke lenger å administrere stemninga. Før eller siden må noen også formulere retningen.
For i en kommune som skal bygge framtidens sentrum, bør politikken handle om mer enn hvem som møter opp til allsangen.
