Intervjuet er en del av FORUM NITTEDALs serie «Mektige nittedøler», der sentrale personer innen politikk og samfunnsliv intervjues om utviklingen av kommunen.

– En bedre politiker eller en farligere revyartist…?
Et langt liv i politikken og på revyscena

Han er like hjemme på talerstolen som på scenekanten – og noen ganger viskes forskjellene elegant ut. Varaordfører, mangeårig Venstre-politiker og lokal revystjerne Inge Solli har ikke bare forma politikken, men også parodiert den, med treffsikre portretter av både nære kolleger og rikskjente profiler.

Vi møter mannen som kjenner maktens språk – og dens komiske potensiale.

Vi møter Inge i skjæringspunktet mellom makt og miljø, der politikken fyller mer og mer tid. Nylig ble han 67 år.

– Et politisk liv prega av skiftende roller og høyt tempo lar det seg sikkert ikke parkere uten videre ved en alder, men er det slutt neste år?

– Jeg har sagt fra til partiet at jeg ikke er partiets toppkandidat eller ordførerkandidat ved valget i 2027. Om partiet vil ha meg lenger nede på lista så er jeg villig til det.

– Wow, du gir Forum Nittedal en nyhet. Etter 28 år i kommunestyret, så kan det neste år være slutt.

– Ja, det stemmer.

– Vi skal snakke mer politikk litt lenger ut i samtalen, men har du blitt en bedre politiker av å spille andre – eller bare en farligere revyartist?

– Har alltid hatt interesse av sang og teater. Det har for meg handla om å vere et helt menneske. Tror nok det har gitt meg større trygghet i å opptre som politiker.

– Revyarbeidet har kanskje hjulpet meg til å forstå samfunnet og hele kommunen.

Bak verv, vedtak og versjoner av virkeligheten ligger også et mer grunnleggende blikk – det man får når man en gang kom utenfra. For noen forsvinner det raskt. For andre blir det en vedvarende styrke.

– Du og Mariann kom til Nittedal i 1987, hva så du her som gjorde at du valgte å flytte hit?

– At det ble Nittedal var nok noe tilfeldig. Vi bodde sammen i Oslo, i Iladalen. Mariann var nok mer opptatt av å flytte ut. Vi ville ikke til Bærum eller Asker. Nesodden og Nittedal var de mest aktuelle. Nittedal vurderte vi å ligge riktigere i forhold til å kunne reise til familiene våre på Vestlandet.

– Ser du det annerledes i dag?

– Nittedal har utvikla seg mye siden. Blitt mye triveligere.

– Beholder man noe av utenforblikket etter mange år i lokalpolitikken, eller blir man uunngåelig en del av «inventaret»?

– Jeg opplever at vi i stor grad har blitt en del av Nittedal. Men med andre erfaringer ser jeg også annerledes på kommunen. Når noen sier det er lange avstander i Nittedal lurer jeg på hva folk har erfart?

– Ville du bodd i Nittedal uten nærheten til Oslo?

– Da vi flytta hit, nei. Nå har Nittedal kvaliteter som gjør det verdt å bo her. Er mindre avhengig av Oslo.

– En ting er jo å flytte hit, men dere har blitt boende i snart 39 år. Nittedal har stor utflytting. Hvorfor har dere blitt?

– Vi har jo blitt veldig aktive her. Det har stor verdi å være en del av et lokalsamfunn med fritidsinteresser og gode venner.

– Er det noe ved kommunen du fortsatt opplever som «selvfølgelig» for de som har vokst opp her – men ikke for deg?

– Jeg ble veldig overraska da jeg kom hit at det eksisterte slåsskamper mellom Hakadal og Nittedal.

– Jeg syns det er flott, og nesten uvirkelig, at vi har Kruttverket og Varingskollen. Litt usikker på om mange av innflytterne ser betydningen av disse.

Det som i sin tid var et personlig valg om å flytte hit, blir fort noe mer enn bare adresse og utsikt. Vi skal over på FN’s hovedtema, fysisk stedsutvikling og stedskvalitet.

– Som politisk bevisst og etter hvert engasjert, meldte det seg noen spørsmål om hva Nittedal egentlig skal være – og for hvem?

– Det var aldri noen sterk motivasjon. Men Venstre gikk tidlig inn for å utvikle ett sentrum.

– Det er nok riktig å si at ønsket om å få et kulturhus i kommunen heller var en viktig inngang.

– Tettstedene, der folk faktisk lever livene sine. Det er her kommunens ambisjoner blir prøvd, i kvaliteten på fysisk miljø, identiteten, møteplassene, gater og hverdagsliv – eller i fraværet av det? Ditt syn på Nittedal?


– Vi trenger gode fagfolk og rådgivere. Det har vi nå. Og så har nok dette ikke vært høyt nok politisk prioritert. Kommunedirektøren sier f.eks. at grepet med «grønn grense» og sentrumsutvikling på Rotnes har trygget fagfolk på plan til å søke seg til kommunen.

– Vi har også satsa på en del løsninger, t.d. veislyfa, som viste seg å ikke være liv laga.

– What, «grønn grense» er jo etter min vurdering et pussig grep som kortslutter langsiktig og god stedsutvikling.

Men nå er jo dette ikke et hard-core intervju, så jeg skal la det ligge, får heller konfrontere kommunedirektøren… Veislyfa skal vi komme inn på i enqueten.

– «En alvorsprat». Men, Inge, er du opptatt av fysisk stedsutvikling og stedskvalitet?

– Ja, steds- og sentrumsutvikling er sannsynligvis det viktigste en kommune driver med, og er i Nittedal den viktigste satsinga på samfunnsutvikling i kommunen på flere generasjoner.

– Men hva er det for deg?

– Å utvikle kompakte, grønne og levende sentrum med boliger, arbeidsplasser, handel, tjenester og sosiale møteplasser – et sentrum som legger til rette for livskvalitet, tilhørighet og bærekraft.

«Ja, steds- og sentrumsutvikling er sannsynligvis det viktigste en kommune driver med»

– Hva legger du i god stedskvalitet?

– Et rikt sentrumsliv gjennom bevisste lokaliseringer av handel, tjenester, arbeidsplasser og opplevelser. Gode og varierte bomiljøer som inviterer til sosial kontakt. Aktive møteplasser med grønnstruktur, miljødesign, løfte fram Ørfiskebekken og andre blågrønne kvaliteter, skape et tilgjengelig og trafikksikkert sentrum med gode forbindelser til Rv.4, Rotnes og Marka, og som gjør det enkelt å gå, sykle og reise kollektivt.

– Bruke arkitektur og gårdshistorie til å forsterke Nittedals identitet, og ta i bruk naturbaserte og energieffektive løsninger.

– Så bra. Hva er din favorittsmåby, fysisk sett? Tror jeg lettere vil forstå hva du mener da?

– Selv om det er litt større forhold, så vil jeg kanskje svare Fredrikstad. I forbindelse med sentrumsplanarbeidet har det vært en befaring til Nordstrand, transformasjonen av Sæter Torg. Der har de gjort en del grep som vi i Nittedal også kan ta lærdom av.

– I vår kommune på «bare» 26.000 innbyggere er det uvanlig mange tettsteder. Har vi tapt noe på denne fragmenteringen?

– Ja, det tror jeg ganske sikkert vi må slå fast. Vi har for mange små tettsteder eller for store byggefelt.

– Kommunen skal videreutvikle sitt kommunesentrum på Rotnes. Hvilke forventninger har du?

– At vi får et sted som folk vil trives i. At det gjelder alle aldre. At vi får en betydelig næringsutvikling, slik at vi kan få ned krysspendlinga i regionen. At vi får et utvidet sentrum som er bærekraftig og bra for de som bor her og for miljøet.

Bak hver benk, hver reguleringsplan og hver diskusjon om høyder og hensyn, ligger det mer enn arkitektur og estetikk.

– Det er her stedsutviklingen glir over i politikk – i prioriteringer, makt og vilje til å bestemme hvordan fellesskapet skal formes. Når blir en faglig vurdering i stedsutvikling til et politisk spørsmål – hva er vippepunktet?

– Jeg lytter gjerne til fagfolk når det gjelder tekniske vurderinger, høyder og bredder. Det er likevel viktig å tenke på at tettstedene våre skal være hyggelige og attraktive for de som bor og lever her. Hva som skal til for at folk trives et sted, blir fort en politisk vurdering.

– Hvilke prioriteringer opplever du som de mest konfliktfylte når tettsteder skal formes?

– Det er byggehøyder og bygging på dyrka mark. I tillegg kan hvem som skal betale for infrastruktur som følge av utbygging bli et tema som skaper engasjement.

– Jeg tenkte her mer på forholdet og rollene mellom kommunen, det offentlige versus utbyggere, som Betonmast?

– Utbyggere skal tjene penger, mens for kommunen er det å utvikle attraktive steder for nåværende og nye innbyggere det viktigste. De seriøse utbyggerne forstår kommunens rolle her, og klarer i samarbeid med kommunen å komme fram til gode løsninger.

– Hvem har reell makt i slike prosesser – de folkevalgte, administrasjonen eller utbyggerne?

– Det er et samspill hvor vi må være bevisste på at vi har ulike roller. Folkevalgte må vedta rammene for utbyggingen i kommunen vår, administrasjonen skal utrede og gi faglige råd mens utbyggerne må være faglig dyktige og jobbe seriøst innenfor de rammene kommunen har.

– Hva er et godt politisk kompromiss i stedsutvikling – og når blir kompromisset for dårlig?

– God stedsutvikling krever langsiktighet, og da er det en fordel at et bredt flertall kan enes om hovedlinjene som legges i kommuneplanen og de største områdeplanene. God medvirkning fra de folkevalgte under utarbeidelsen av sentrumsplanen for Nittedal er et klokt grep som legger til rette for at vi kan finne gode løsninger sammen, og som kan gjennomføres i et lengre perspektiv.

– Er videreutvikling av Rotnes sentrum den største saken du har vært med på?

– Ja, å utvikle et sentrum for hele Nittedal må være den største saken. Det vi er i gang med nå vil ende Nittedal til et mer attraktivt sted for både nåværende og nye innbyggere.

Men politikk handler ikke bare
om vedtak og visjoner – men også om tillit.

– Du har vært politisk aktiv lenge. Mange tror jeg opplever at avstanden mellom beslutningstakerne og innbyggerne øker. Hva er tilfellet?

– Nittedal er en middels stor kommune. Politisk ledelse har åpen dør. Og vi opplever at folk tar kontakt, men det kunne nok skjedd mer.
– Jeg opplever ikke mistilliten i lokalpolitikken. Heller ikke hatet som ofte ser ut til å dominere sosiale medier.

– Opplever at de fleste som bor i Nittedal synes de har det bra.

– Hvorfor ble du politisk aktiv?

– Ble valgt som vararepresentant til kommunestyret første gang i 1999, og har vært gruppeleder, kommunestyre- og formannskapsmedlem fra 2003 og fram til nå. Selv om miljø, oppvekst og kultur har vært viktige interesser for meg, så har jeg vært opptatt av å være en allroundpolitiker.

– Jeg ville valgt det igjen.

– Hva har det gitt deg?

– Har blitt godt kjent i og med Nittedal. Og så har jeg sett hvordan ulike tider krever ulike løsninger. Er aldri i mål.

– Når medvirkning/frivillighet og politikk møtes, står ofte tilliten på spill. Ikke bare mellom aktørene, men også ut mot dem som skal leve med resultatene av beslutningene. Er politikken i Nittedal transparent og inkluderende nok? Hva burde vært annerledes?

– Vi kunne vært enda dyktigere til å involvere flere i lokalpolitikken og utviklingen av nittedalssamfunnet. Det virker som terskelen er lavere for å engasjere seg i frivillighet, kultur og idrett. Styringen av en kommune har blitt mer komplisert de senere årene, og jeg legger ikke skjul på at det krever både tid og innsats å engasjere seg i lokalpolitikken. Vi må bli bedre til å få til samskaping der innbyggerne kan komme med synspunkter og kunnskap innen enkelte områder, uten at man er nødt til å bli valgt inn i kommunestyret.

Når Inge avslutter rollene,
replikkene og rundene i kommunestyret finnes også en mer personlig sluttstrek – eller kanskje bare en ny scene.

– Når tempoet en gang dempes litt, blir det ofte tydeligere hva som faktisk har vært drivkraften underveis. Hva håper du står igjen etter deg – i kommunen og hos folk?

– Kulturhuset, helt klart. Vi har bygd mye. Gjort mye på folkehelse. Kultur og idrett. Mer mangfold. Nittedal har blitt et bedre sted å bo. Vi har omstilt, ikke kutta. Gjennom 28 år har vi, og jeg, stått i ansvar – og aldri valgt den enkle løsningen å kutte, men funne bedre løsninger. Håper at folk opplever at jeg i min tid som ordfører i 2020-2023 klarte å lede kommunen i krisetider, da koronapandemien rammet oss.

– Og når teppet en gang går ned: er det politikeren eller revyartisten publikum vil huske best?

– Spørs vel hvem du spør? Håper begge deler.

Følg Extraavisen på facebook!