De kommunale avgiftene fortsetter å stige i norske kommuner. I Nittedal må en gjennomsnittlig husstand betale 19.654 kroner i året – betydelig mer enn landsgjennomsnittet og litt over snittet for Romerike.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de kommunale avgiftene økte med 5,6 prosent på landsbasis fra 2025 til 2026. Av landets kommuner har 282 kommuner økt avgiftene, mens 75 kommuner har redusert dem noe.
For Nittedal innebærer det en samlet årlig regning på 19.654 kroner for kommunale avgifter. Det er 1.573 kroner mer enn landsgjennomsnittet, som er på 18.081 kroner, og rundt 1.000 kroner mer enn gjennomsnittet på Romerike.
På Romerike er det bare tre kommuner som har høyere kommunale avgifter enn Nittedal.
Store investeringer presser prisene
En viktig årsak til økningen er store investeringer i vann- og avløpsanlegg. Mange kommuner må oppgradere gamle ledningsnett og bygge nye renseanlegg for å oppfylle strengere miljøkrav.
Flere kommuner har bedt staten om rentefrie lån til slike investeringer, men har ikke fått gjennomslag. Regjeringen har i stedet valgt å forlenge nedbetalingstiden for renseanlegg fra 20 til 40 år og redusere merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester.
– Tanken bak er at innbyggerne skal betale for den delen av tjenestene de faktisk bruker, uttalte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran da endringene ble presentert.
Hensikten er å fordele kostnadene over lengre tid, slik at også framtidige innbyggere er med på å finansiere investeringene.
Milliardbehov fram mot 2045
En rapport fra Norsk Vann anslår at det må investeres mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann- og avløpssektoren fram mot 2045. Over 700 renseanlegg rundt om i landet må oppgraderes eller bygges om.
Ifølge rapporten er det særlig et aldrende ledningsnett, strengere rensekrav og økt behov for sikker vannforsyning som driver investeringsbehovet.
For innbyggerne betyr det at de kommunale avgiftene trolig vil fortsette å øke i årene som kommer – også i kommuner som Nittedal.
Følg Extraavisen på facebook!
