Extraavisen fortsetter sin serie med analyser av partiene foran kommunevalget i 2027. Etter å ha sett nærmere på Fremskrittspartiet, retter vi nå blikket mot Venstre – et parti som kan få en nøkkelrolle når et nytt flertall skal dannes etter valget.
Venstre har gjennom mange år vært et av de mest innflytelsesrike partiene i Nittedal, til tross for at partiet sjelden har vært blant de største. Gjennom skiftende samarbeidskonstellasjoner har Venstre ofte sittet i en posisjon der de har kunnet påvirke utviklingen av kommunen langt utover det mandatfordelingen alene skulle tilsi.
Spørsmålet er om partiet også etter neste års valg kan få en slik rolle.
Fra Ap-alliert til borgerlig samarbeid
I en årrekke var Venstre en nær samarbeidspartner for Arbeiderpartiet. Under Hilde Thorkildsen som ordfører og Inge Solli som varaordfører styrte Ap og Venstre kommunen sammen med SV, KrF og i perioder også Senterpartiet.
Etter valget i 2019 begynte samarbeidet gradvis å rakne. Senterpartiet forlot koalisjonen og ble erstattet av Fremskrittspartiet. Da Hilde Thorkildsen senere trakk seg fra lokalpolitikken, endret de politiske forutsetningene seg ytterligere.
Inge Solli rykket opp fra varaordfører til ordfører, mens Hanne Børrestuen overtok som varaordfører. Samtidig utviklet det seg en politisk situasjon der den sittende ordføreren flere ganger opplevde å stå uten flertall bak seg i kommunestyret.
Etter hvert trakk SV seg ut av samarbeidet og inngikk i stedet budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og MDG.
For Venstre ble det stadig tydeligere at partiet søkte en ny politisk retning.
Valgte høyresiden
Før kommunevalget i 2023 kunngjorde Venstre at partiet ønsket et forpliktende samarbeid med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Det markerte et tydelig skifte fra partiets tidligere rolle som Arbeiderpartiets nærmeste samarbeidspartner.
Siden valget har Venstre vært en del av den borgerlige koalisjonen som styrer Nittedal.
Lokalt har Venstre bygget en tydelig identitet rundt kultur, frivillighet og sentrumsutvikling.
Partiet var blant de fremste pådriverne for etableringen av kulturhuset Flammen og har over lang tid vært opptatt av å styrke kultur- og idrettslivet i kommunen.
Venstre har også vært en tydelig forkjemper for utviklingen av et mer samlet sentrum på Rotnes, med flere boliger, mer handel og et bredere servicetilbud.
Et av de mest ambisiøse prosjektene partiet arbeidet for var den såkalte «veisløyfa», der en omlegging av en del av riksvei 4 skulle frigjøre arealer til handel og næringsutvikling – en plan som strandet på manglende bevilgninger fra staten.
Mye av politikken Venstre har fått gjennomslag for har skjedd gjennom samarbeid med andre partier, noe som er en naturlig del av lokalpolitikken i en kommune der flertall som regel må bygges gjennom koalisjoner.
Mister sin tydeligste frontfigur
Den største utfordringen foran valget handler trolig ikke om politikken, men om personene.
I over tjue år har Inge Solli vært Venstres klart mest profilerte politiker i Nittedal. Han har sittet i kommunestyret siden 2003 og vært varaordfører – og senere ordfører – gjennom ulike politiske konstellasjoner.
Tidligere i sommer kunngjorde Solli at han gir seg i lokalpolitikken.
Dermed mister Venstre sitt mest kjente ansikt utad.
Et navn som peker seg ut som en mulig arvtaker er Egil Hjorteset, som i dag sitter i kommunestyret og representerer
Venstre i hovedutvalget for plan og miljø. Han har solid politisk erfaring, men spørsmålet er om han rekker å bygge den samme synligheten blant velgerne før kommunevalget neste høst.
Kan de bli valgets joker?
Nasjonalt sliter Venstre fortsatt på meningsmålingene. Den siste målingen fra NRK, Vårt Land og Dagbladet gir partiet 4,3 prosent oppslutning, mens flere andre målinger har ligget rundt sperregrensen.
I Nittedal er situasjonen annerledes.
Den eneste kommunevalgmålingen som er offentliggjort så langt gir Venstre seks prosent oppslutning. Det innebærer en liten tilbakegang fra valget i 2023, men samtidig nok til å beholde partiets to representanter i kommunestyret.
Det er nettopp disse to mandatene som kan gjøre Venstre til valgets joker.
Historien viser at Venstre har samarbeidet både med Arbeiderpartiet og med dagens borgerlige flertall. Samtidig har enkelte saker vist at det finnes politiske skillelinjer mellom Venstre og Fremskrittspartiet, blant annet i spørsmål knyttet til mottak av flyktninger.
Hvordan partiet vil prioritere etter valget, vet ingen i dag. Valgprogrammet for 2027 er ennå ikke lagt fram, og Venstre har ikke gitt signaler om å endre dagens samarbeid.
Likevel kan partiet igjen havne i en nøkkelposisjon dersom valgresultatet gir et jevnt kommunestyre.
Etter Extraavisens vurdering, kommer Venstre trolig ikke til å dominere valgkampen i Nittedal. Partiet står foran et krevende generasjonsskifte etter Inge Sollis avgang, samtidig som de skal bygge opp en ny frontfigur.
Samtidig har Venstre en tydelig lokal profil og erfaring med å samarbeide på tvers av blokkene når det har gitt politisk gjennomslag.
Dersom styrkeforholdet mellom blokkene blir jevnt etter valget, kan Venstres to mandater igjen bli avgjørende for hvem som skal styre Nittedal de neste fire årene.
Da kan partiet nok en gang vise seg å være kommunevalgets joker.
Følg Extraavisen på facebook!
