Nittedal kommune får 5,8 millioner kroner i erstatning etter at Holumskogen i Gjelleråsmarka er vernet. Nå foreslås det at pengene ikke brukes i den ordinære driften, men settes av i et eget naturfond der avkastningen kan finansiere naturtiltak i mange år framover.
Forslaget bygger på prinsippet om at engangsinntekter bør brukes til å skape varige verdier, fremfor å bli en del av kommunens løpende drift.
Tanken er at kapitalen skal bevares, mens den årlige avkastningen brukes til tiltak som kommer naturen og innbyggerne til gode.
– Går pengene inn i driftsbudsjettet, er de brukt én gang. Plasseres de derimot i et fond, kan kapitalen bevares, mens avkastningen kan finansiere viktige tiltak år etter år, heter det i forslaget.
Kan finansiere naturtiltak
Det foreslås at avkastningen fra fondet blant annet kan brukes til vern og restaurering av vassdrag, skogvern, biologisk mangfold og dyrevelferd.
Midlene kan også gå til restaurering av bekker og elver, tiltak for fuglelivet og andre natur- og friluftstiltak.
Forslagsstillerne viser til at prinsippet er det samme som ligger til grunn for Statens pensjonsfond utland – ofte omtalt som Oljefondet.
– Vi bruker avkastningen, ikke kapitalen. Det er god og langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier, heter det.
Viser til Oslo
Bakgrunnen er at Nittedal kommune mottar 5,8 millioner kroner som erstatning for den frivillig vernede Holumskogen i Gjelleråsmarka.
Forslagsstillerne viser samtidig til en avtale mellom Oslo kommune og Østmarkas Venner, der erstatningsmidler knyttet til vern av skog skal settes inn i et fond øremerket naturvern.
Det pekes også på at flertallet i den tidligere debatten om flatehogst i Nittedal viste til prinsipper og føringer fra Oslo kommune.
– Det forventes at Nittedal kommune gjør det samme, heter det i forslaget.
Dersom kommunen følger modellen fra Oslo, vil kapitalen bli stående urørt, mens avkastningen kan gi en langsiktig finansiering av natur- og miljøtiltak i kommunen.
