I februar stilte Hanne Børrestuen, på vegne av Arbeiderpartiet, spørsmål i kommunestyret om bygdas politiske miljø hadde fått et debattklima i kommunestyresalen som kunne skremme folk bort fra politikken.
Spørsmålet hennes reflekterte noe flere over tid hadde registrert – både blant hennes kolleger i kommunestyret og blant dem som følger lokalpolitikken utenfra.
Børrestuen pekte samtidig på noe viktig: Alle som på ulik måte deltar i lokalpolitikken har et felles ansvar for å bidra til et godt debattklima. Ordføreren har, som bygdas øverste politiske leder og møteleder i kommunestyret, et særlig ansvar i så måte.
Det har nå gått seks måneder siden spørsmålet kom opp. Det er derfor på tide å gjøre opp en liten status:
Har debattklimaet i kommunestyresalen blitt bedre? Er bygdas politikere blitt litt «snillere» med hverandre?
Politikk skal være politikk
Misforstå oss rett. Selvsagt skal bygdas politikere fronte sitt parti og sin politikk så godt de kan.
Det hører også med at de skal være skarpe og kjappe med å påpeke svakheter ved andre partiers argumenter og forslag. Friske politiske debatter og tydelig uenighet er ikke et problem. Tvert imot er det en nødvendig del av demokratiet.
En kommunestyresal hvor alle er enige og uenigheten pakkes inn i bomull, er heller ikke noe ideal.
Men derfra og til å rakke ned på politiske motstandere eller nærmest mistenkeliggjøre motivene deres, er spranget stort.
Det er forskjell på å angripe et argument og å mistenkeliggjøre den som fremfører det.
Tilbake til spørsmålet
Da er vi tilbake til utgangspunktet:
Er debattklimaet i de lokale politiske fora blitt bedre i løpet av det halve året som er gått siden Arbeiderpartiet stilte spørsmålet?
Her er det på sin plass å gjøre oppmerksom på at denne skribent selv er en del av bygdas politiske miljø som kommunestyrepolitiker. Jeg har derfor anledning til å følge det politiske ordskiftet nærmere enn de fleste.
Med dette utgangspunktet er svaret et ubetinget ja.
Bygdas politikere er blitt litt rausere og litt snillere med hverandre.
Temperaturen kan fortsatt være høy. Det skal den også kunne være. Men inntrykket er at det er blitt større rom for politisk uenighet uten at man samtidig tillegger motparten tvilsomme motiver.
La oss håpe at dette er en utvikling som vedvarer – også nå når partiene begynner å lade opp til neste års valgkamp.
Valgkampen blir prøven
For det er da den virkelige testen kommer.
Motsetningene skal tydeliggjøres. Posisjonen skal forsvare det den har gjort, opposisjonen skal fortelle hva den ville gjort annerledes, og alle skal forsøke å overbevise velgerne om at nettopp deres politikk er den beste for Nittedal.
Slik skal det være.
Men ingen, bortsett fra kanskje «hjemmesitterpartiet» – også kjent som sofademokratene – er tjent med at vi mistenkeliggjør hverandre når det gjelder motivene bak politiske forslag.
Friske og harde politiske debatter er én ting.
Personangrep og mistenkeliggjøring er noe helt annet.
