Tre velforeninger ber Statsforvalteren avslå FRANOs søknad om å utvide jordvaskeanlegget på Bånkall. FRANO sier de forstår naboenes bekymring, men avviser blant annet at transporten av restmasser ikke er tatt med i trafikkberegningene.
Holum Skog velforening, Gjelleråsen Vel og Skillebekk Vel har levert en felles høringsuttalelse om den planlagte utvidelsen av FRANOs jordvaskeanlegg på Bånkall.
Uttalelsen har også støtte fra Naturvernforbundet i Nittedal, Gjelleråsmarkas Venner og Lillomarkas venner. hoeringsuttalelse_vellet
Høringsuttalelsen kommer etter folkemøtet på Holum Skog mandag, der representanter for FRANO møtte rundt 40 beboere og representanter for velforeningene.
På møtet varslet velforeningene at de ville si nei til utvidelsen. Nå foreligger den ferdige uttalelsen, der de begrunner motstanden og ber Statsforvalteren avslå søknaden.
Fra 300.000 til 500.000 tonn
FRANO har i dag tillatelse til å motta og behandle inntil 300.000 tonn masser i året. Selskapet søker om å øke dette til 500.000 tonn.
Samtidig ønsker FRANO å øke lageret for ubehandlede masser fra 100.000 til 150.000 tonn og utvide driftstiden for jordvaskeanlegget til klokken 22 på hverdager.
Velforeningene understreker at de ikke er motstandere av selve prinsippet bak virksomheten.
– Vi støtter gjenvinning, ombruk og sirkulær ressursutnyttelse, skriver de.
Motstanden gjelder konsekvensene de mener utvidelsen kan få for nærmiljø, trafikksikkerhet, natur, friluftsliv og ytre miljø.
Mener det er for tidlig å utvide
Et sentralt argument fra velforeningene er at dagens anlegg ennå ikke har vært i ordinær drift gjennom et helt år.
FRANO fikk sin nåværende tillatelse i desember 2025. Velforeningene mener det derfor ikke finnes tilstrekkelig erfaring fra ulike årstider, værforhold og driftsforhold til å fastslå konsekvensene av dagens virksomhet – langt mindre konsekvensene av en betydelig utvidelse.
De mener også at støy, støv, trafikk, lys, avrenning og påvirkning på naturen må vurderes samlet.
– Samlet belastning er omfattende og langt fra tilstrekkelig utredet, heter det i uttalelsen.
FRANO sier på sin side at selskapet har forståelse for bekymringen.
Foto: FRANO
– Det er alltid positivt at naboer og berørte engasjerer seg. Ordningen med å sende søknader på høring, er nettopp for at alle skal kunne sette seg inn i saker som angår dem, og komme med innspill eller merknader de mener er nødvendige for å belyse saken, skriver FRANOs daglige leder, Kari Røseth, til Extraavisen.
Selskapet viser til at Statsforvalteren skal vurdere alle høringsinnspillene når søknaden behandles.
Fra 150 til 250 kjøretøybevegelser
Trafikken er et av de sentrale stridspunktene.
På folkemøtet viste FRANO til at årsdøgntrafikken på riksvei 4 forbi Skillebekk er rundt 18.500 kjøretøy, og at utvidelsen vil øke dette til rundt 18.600.
Velforeningene mener imidlertid at situasjonen på selve adkomstveien og i kryssområdet gir et bedre bilde av belastningen på nærmiljøet.
Ifølge høringsuttalelsen viser søknadsgrunnlaget en økning fra rundt 150 til 250 kjøretøybevegelser per arbeidsdag – omkring 67 prosent.
Samtidig viser velforeningene til at driftserfaringene skal vise en vesentlig tyngre kjøretøymiks enn tidligere forutsatt, med rundt 90 prosent lastebiler med henger.
Ved 250 kjøretøybevegelser over tolv timer og en tungandel på rundt 90 prosent beregner velforeningene dette til gjennomsnittlig én tung kjøretøybevegelse ved avkjørselen omtrent hvert 3,2 minutt.
Det dreier seg om bevegelser inn og ut, ikke antall unike lastebiler.
Velforeningene ber Statens vegvesen foreta en uavhengig vurdering av avkjørselen fra riksvei 4, blant annet med tanke på kapasiteten i krysset og sikkerheten for gående, syklende og barn og unge som ferdes i området.
Strid om transporten av restmasser
Velforeningene stiller også spørsmål ved transporten av finstoff som blir igjen etter behandlingen av massene.
I høringsuttalelsen skriver de at FRANO under folkemøtet opplyste at finstoffandelen er rundt 15 prosent.
Dersom anlegget behandler 500.000 tonn i året, tilsvarer det 75.000 tonn. Med 30 tonn per lass beregner velforeningene dette til rundt 2.500 lass i året.
De mener søknaden og trafikknotatet ikke tydelig tallfester denne transporten, og ber om at forventet mengde finstoff, antall lass og kjøretøybevegelser tas med i det samlede trafikk- og utslippsregnskapet.
På dette punktet svarer FRANO at transporten allerede inngår i beregningene.
– Trafikkanalysen som ligger ved søknaden tar utgangspunkt i trafikksituasjonen ved dagens drift, og sammenlikner med omsøkt volum på 500.000 tonn pr. år. Trafikkberegningene inkluderer uttransport av restfraksjonen av avvannet silt/leire, opplyser selskapet til Extraavisen.
Uenigheten dreier seg dermed ikke om hvorvidt restmassene skal transporteres ut, men om hvor tydelig denne transporten framgår og er tallfestet i grunnlaget.
Bekymret for Tokerudbekken
Også risikoen for forurensning trekkes fram.
Foto: Naturvernfornundet
Når lageret for ubehandlede masser søkes økt fra 100.000 til 150.000 tonn, mener velforeningene at det må dokumenteres hvordan risikoen for blant annet avrenning og utlekking til grunn, overvannssystem og Tokerudbekken skal håndteres.
De etterlyser også dokumentasjon på hvordan anlegget skal håndtere kraftig nedbør, snøsmelting, flom og eventuell svikt i oppsamlings- og renseanlegg.
FRANO svarer at industriområdet er bygget for å håndtere vannet.
– Alle flater på industriområdet til FRANO har asfalterte dekker med oppsamling av vann. All nedbør og alt vann fra massene vi tar imot, samles og benyttes i vaskeprosessen. Dette er godt beskrevet i søknaden som nå ligger på høring, skriver selskapet.
Velforeningene ønsker på sin side flere målepunkter i Tokerudbekken, tilstrekkelig målefrekvens og offentlig tilgjengelige resultater med fastsatte tiltaksgrenser.
Sier nei til drift fram til klokken 22
Velforeningene går også imot FRANOs ønske om å kunne drive selve jordvaskeanlegget fram til klokken 22.
De viser til at dagens oppgitte driftstid er fram til klokken 19 mandag til torsdag og klokken 15 fredag. Med drift til klokken 22 alle hverdager beregner de at den samlede driftstiden øker fra 56 til 75 timer i uken – rundt 34 prosent.
De ber om at utvidelsen av driftstiden avslås uavhengig av hvordan Statsforvalteren vurderer resten av søknaden. Velforeningene mener kveldstimene har særlig betydning for blant annet hvile, uteområder og friluftsliv.
På folkemøtet presiserte FRANO-sjef Kari Røseth at den omsøkte utvidelsen gjelder brukstiden for selve vaskeanlegget. Tidspunktet for levering av masser skal fortsatt være fra klokken 07 til 19 på hverdager.
Krever mer dokumentasjon
Velforeningene ber primært Statsforvalteren avslå hele søknaden.
Dersom det ikke skjer, ber de om at behandlingen utsettes til det blant annet foreligger dokumentasjon fra minst ett fullt år med ordinær drift, en uavhengig vurdering av den samlede belastningen, en trafikksikkerhets- og kapasitetsvurdering fra Statens vegvesen og uavhengige målinger av støy, støv, lys og utslipp.
Skulle Statsforvalteren likevel gi tillatelse til hele eller deler av utvidelsen, ber velforeningene om en rekke vilkår. De ønsker blant annet å beholde dagens driftstider, strengere krav til lagring og avrenning, et tilgjengelig måleprogram og et permanent dialogforum mellom FRANO, Oslo og Nittedal kommuner og berørte organisasjoner.
Inviterer naboene inn på anlegget
FRANO ønsker samtidig å fortsette dialogen med naboene.
Selskapet varsler at det til våren vil arrangere «Åpen dag» på Bånkall.
– Der vil vi ta med de besøkende på omvisning i anlegget og forklare hvordan driften foregår, skriver FRANO.
Dermed blir det Statsforvalteren som, etter høringsrunden og vurderingen av innspillene, skal ta stilling til søknaden om utvidet virksomhet.
