Skatteinntektene har sviktet, store investeringer venter og Nittedals egne beregninger viser at gjelden kan bli for høy. Samtidig ønsker det politiske flertallet å redusere eiendomsskatten ytterligere. Etter flere år med omstilling varsler kommunedirektøren nå at også nivået på kommunens tjenester må vurderes.
Torsdag 22. oktober legger kommunedirektøren fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan for Nittedal.
Selve budsjettforslaget er ennå ikke kjent. Men kommunens økonomirapporter og oppspillet til budsjettarbeidet gir allerede et tydelig bilde av utfordringene som møter både administrasjonen og politikerne.
Nittedal fikk et netto driftsresultat på 2,7 prosent i 2025 etter negative driftsresultater i 2023 og 2024. Kommunedirektøren understreker imidlertid at resultatet er sårbart. En vesentlig del av forbedringen i 2025 skyldtes forhold som ikke er varige.
Skatteinntektene har sviktet
En av usikkerhetene gjennom 2026 har vært skatteinntektene.
Som Extraavisen tidligere har omtalt, har skatteinngangen vært svakere enn kommunen la til grunn i budsjettet.
Ved første tertial lå skatteinntektene 22,1 millioner kroner bak periodisert budsjett. Kommunen valgte på det tidspunktet likevel ikke å redusere årsprognosen. Blant annet gjorde endringer i systemet for innbetaling av skatt det vanskelig å bruke de tidlige tallene som indikator for hele året.
Senere har kommunens økonomiledelse muntlig orientert politikerne om utviklingen i skatteinntektene.
Samtidig ønsker det politiske flertallet å redusere eiendomsskatten ytterligere. Dersom denne politikken videreføres i det kommende budsjettet, vil kommunen dermed også redusere en av sine egne inntektskilder.
Hvordan inntektssiden ser ut når kommunedirektøren legger fram sitt forslag, blir derfor ett av punktene å følge.
Nå kan selve tjenestenivået komme på bordet
Nittedal startet arbeidet med lederdrevet omstilling, LDO, i 2024.
Kommunens egne tall viser at det er kartlagt og satt i gang tiltak med en samlet årseffekt på rundt 30,6 millioner kroner. Hoveddelen er hentet gjennom endringer i hvordan kommunen organiserer og leverer tjenestene. Relativt lite er så langt hentet gjennom endringer i selve tjenestenivået.
Men nå varsler kommunedirektøren at neste fase kan gå tettere inn på tjenestene.
I oppspillet heter det at kommunedirektøren vil gå tettere inn i tjenesteproduksjonen for å vurdere hva som er et bærekraftig nivå på tjenestene.
Administrasjonen skriver samtidig at økonomirapporteringen etter første tertial viser at tjenestenivået fortsatt er for høyt sett opp mot kommunens økonomiske rammer.
Det skal derfor utredes saker til politisk behandling som handler både om hvilket nivå kommunens tjenester skal ha og hvor de skal leveres.
Kommunestyrets føring har samtidig vært at det viktigste skal prioriteres først – liv, helse og oppvekstvilkår.
De store pengene ligger i helse og oppvekst
Det gjør regnestykket vanskelig.
Helse og velferd og oppvekst og utdanning er de klart største tjenesteområdene i kommunebudsjettet. Skal driftsutgiftene reduseres betydelig, er det derfor begrenset hvor langt kommunen kommer ved bare å kutte i de mindre områdene.
Samtidig er det nettopp innen de store tjenesteområdene at flere av behovene øker.
Innen helse og omsorg vil en aldrende befolkning øke behovet for tjenester. Innen oppvekst har kommunen allerede registrert økte kostnader blant annet knyttet til private barnehager og elever med omfattende behov.
Dermed kan en av de vanskeligste diskusjonene framover bli hvilket nivå Nittedal skal ha på tjenestene innen de største sektorene – ikke bare hvordan kommunen kan organisere de samme tjenestene billigere.
Store investeringer venter
Samtidig står flere store investeringer foran kommunen.
Kommunedirektøren peker blant annet på omsorgsboliger på Døli, videre utvikling av sentrum og framtidige investeringer i skole. Kommunen går ifølge administrasjonen inn i en periode der flere større prosjekter vil kreve betydelig økonomisk handlingsrom.
Her oppstår et annet problem.
Kommunens langsiktige beregninger viser at investeringsbehovet er større enn det som over tid lar seg kombinere med kommunens mål for gjeld.
Kommunedirektørens formulering er tydelig:
Gjeldsutviklingen er ikke bærekraftig over tid.
Kan trenge over 700 millioner
Kommunens måltall er at netto gjeld ikke skal overstige 105 prosent av brutto driftsinntekter.
Langtidsberegningen viser at Nittedal når denne grensen i 2032 dersom utviklingen følger forutsetningene som er lagt inn.
For å holde gjelden innenfor måltallet beregner kommunen et behov for mer enn 700 millioner kroner i egenfinansiering, hovedsakelig rundt 2032 og 2033.
Det betyr ikke at det mangler 700 millioner kroner i budsjettet som kommer 22. oktober. Beregningen gjelder utviklingen over flere år og avhenger blant annet av hvilke investeringer som faktisk gjennomføres, tidspunktet for dem og hvordan de finansieres.
Men tallet illustrerer størrelsen på den langsiktige utfordringen.
Kommunen har derfor startet arbeidet med «Økonomisk handlingsrom 2035». Her peker administrasjonen på blant annet strengere prioritering av investeringer, alternative løsninger til lånefinansiering, økt egenfinansiering og mindre sårbarhet for rente- og kostnadsendringer.
Rotnes kan få stor betydning
En av de store usikkerhetene er framtidig skolestruktur.
Kommunen peker på betydelig vedlikeholdsbehov ved Rotnes skole. Samtidig viser oppdaterte befolkningsprognoser at dagens samlede skolekapasitet kan være tilstrekkelig fram til 2037.
Dermed får tidspunktet for en eventuell ny skole stor betydning også for gjeldsutviklingen.
Kommunedirektøren peker blant annet på muligheten for å bygge en ny skole i flere trinn.
Flere eldre vil øke presset
Utfordringen ligger ikke bare i investeringene.
Nittedals egen befolkningsprognose innebærer 3.149 flere innbyggere fram mot 2035. Samtidig endres alderssammensetningen.
I kommunens hovedscenario faller antallet personer i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år fra 4,34 i 2026 til 3,70 i 2035.
Kommunens analyse er at den demografiske utviklingen vil gi betydelig press på økonomien framover, og at mye av utgiftsveksten vil være strukturell og drevet av en aldrende befolkning.
Det innebærer økende behov innen helse og omsorg samtidig som kommunen forventer sterkere konkurranse om arbeidskraft.
Over 100 millioner i etterslep på veiene
Kommunen må også ta vare på det den allerede eier.
Vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier er beregnet til nærmere 116 millioner kroner. Rundt 96 millioner gjelder asfalt.
Kartleggingen viser at 49 prosent av de asfalterte kommunale kjøreveiene har stor eller kritisk skadegrad.
For å redusere etterslepet er behovet beregnet til rundt 22 millioner kroner årlig i ti år. Deretter anslås et varig behov for rundt 10 millioner kroner mer årlig til drift og vedlikehold for å hindre at etterslepet bygger seg opp igjen.
Også flere kommunale bygg har vedlikeholdsbehov. Rotnes skole, Ulverud grendeskole og Hakadal ungdomsskole trekkes fram i materialet.
Oppvekst under økonomisk press
Også den løpende driften gir signaler om utfordringene i det kommende budsjettet.
Oppvekst og utdanning har gjennom året varslet merforbruk. En viktig årsak er høyere utgifter til private barnehager enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.
Det er allerede lagt inn rundt 5,7 millioner kroner mer årlig fra 2027 for økte tilskudd til private barnehager.
Administrasjonen har i tillegg anslått at økningen i antallet elever med store behov kan innebære en kostnadsøkning på rundt fem millioner kroner årlig sammenlignet med dagens nivå.
Mange hensyn skal møtes i samme budsjett
Det er dermed flere hensyn som skal møtes når kommunedirektøren legger fram budsjettet.
Kommunen skal holde kontroll på den løpende driften samtidig som behovene øker innen blant annet helse, omsorg og oppvekst. Vedlikeholdsetterslepet skal håndteres. Store investeringer skal finansieres uten at gjelden vokser for mye.
Samtidig ønsker det politiske flertallet å redusere eiendomsskatten videre.
Og etter flere år der omstillingen i stor grad har handlet om organisering, effektivisering og måten tjenestene leveres på, varsler kommunedirektøren nå at også selve nivået på tjenestene må vurderes.
Hvor mye av dette som slår inn allerede i 2027, får vi de første svarene på 22. oktober.
