Etter mer enn ti år med strid om gruvedumping i Førdefjorden har regjeringen gitt gruveselskapet Engebø Rutile and Garnet en ny, midlertidig tillatelse. Selskapet får deponere opptil 4,5 millioner tonn gruveavfall i fjorden de neste tre årene. Miljøorganisasjonene reagerer kraftig og mener regjeringen forsøker å omgå en fersk dom fra Høyesterett.
Klima- og miljødepartementet ga onsdag grønt lys for fortsatt deponering av gruveavfall fra Engebøfjellet i Førdefjorden.
Den nye tillatelsen gjelder i tre år og åpner for deponering av inntil 4,5 millioner tonn gruveavfall.
Samtidig suspenderer departementet de tidligere vedtakene etter forurensningsloven som Høyesterett i juni slo fast var ugyldige.
– Dommen fra Høyesterett betyr at departementet må gjøre noe med vedtakene som er kjent ugyldige. Derfor har vi i dag gitt selskapet en tidsbegrenset tillatelse, og suspendert de gamle vedtakene, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Departementet arbeider samtidig videre med spørsmålet om selskapet kan få en langsiktig tillatelse.
Mer enn ti år med strid
Konflikten rundt gruveprosjektet ved Førdefjorden har pågått i en årrekke.
Nordic Mining, gjennom datterselskapet som i dag heter Engebø Rutile and Garnet AS, fikk i 2015 tillatelse til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden. Tillatelsen ble opprettholdt av regjeringen året etter.
Planen innebærer utvinning av blant annet rutil og granat fra Engebøfjellet. Rutil brukes blant annet til produksjon av titan.
Sjødeponiet har hele tiden vært den mest omstridte delen av prosjektet.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har i en årrekke kjempet mot planene og mener deponeringen vil påføre Førdefjorden store miljøskader.
Striden endte til slutt i rettssystemet.
Miljøorganisasjonene gikk til sak mot staten og tapte først i Oslo tingrett. Senere vant de fram i lagmannsretten, før saken gikk videre til Høyesterett.
Høyesterett kjente tillatelsene ugyldig
17. juni i år kom Høyesteretts avgjørelse.
Høyesterett slo fast at tillatelsene til Engebø-prosjektet var ugyldige fordi begrunnelsen som var gitt da tillatelsen ble behandlet, ikke oppfylte kravene i EUs vanndirektiv.
Dommen innebar imidlertid ikke et generelt forbud mot sjødeponi eller at det aldri kunne gis en ny tillatelse.
Regjeringen varslet derfor kort tid etter dommen at den ville foreta en ny vurdering av prosjektet.
Engebø Rutile and Garnet søkte samtidig om en midlertidig tillatelse til å fortsette deponeringen.
Regjeringen besluttet at virksomheten kunne fortsette mens søknaden ble behandlet. Også dette utløste kraftige reaksjoner fra miljøorganisasjonene og flere jurister.
Høyesterett slo fast at tillatelsene til Engebø-prosjektet var ugyldige fordi begrunnelsen som var gitt da tillatelsen ble behandlet, ikke oppfylte kravene i EUs vanndirektiv.
Dommen innebar imidlertid ikke et generelt forbud mot sjødeponi eller at det aldri kunne gis en ny tillatelse.
Regjeringen varslet derfor kort tid etter dommen at den ville foreta en ny vurdering av prosjektet.
Engebø Rutile and Garnet søkte samtidig om en midlertidig tillatelse til å fortsette deponeringen.
Regjeringen besluttet at virksomheten kunne fortsette mens søknaden ble behandlet. Også dette utløste kraftige reaksjoner fra miljøorganisasjonene og flere jurister.
– Grovt brudd med høyesterettsdommen
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener den nye treårige tillatelsen ikke løser de juridiske problemene.
– Dette er et grovt brudd på dommen fra Høyesterett og regelverket som skal beskytte fjordene våre mot forurensning. Dumpingen av gruveavfall er ulovlig, og det vil den fortsatt være selv om regjeringen har snekra sammen denne tillatelsen i hui og hast, sier leder i Naturvernforbundet Pernille Bonnevie Hansen.
Natur og Ungdom varsler også fortsatt kamp mot prosjektet.
– Det er helt bakvendt at det første Sigrun Aasland gjør som klima- og miljøminister er å sikre at den ulovlige gruvedumpingen fortsetter, sier organisasjonens leder Sigrid Hoddevik Losnegård.
Miljøorganisasjonene mener blant annet at myndighetene ikke kan vurdere miljøkonsekvensene isolert for en treårsperiode når gruveprosjektet er planlagt å vare i flere tiår.
De mener også at saken krever nye og langt mer omfattende utredninger før en ny tillatelse eventuelt kan gis.
Regjeringen mener tre år kan tillates
Regjeringen har en annen vurdering.
Klima- og miljødepartementet viser til at Høyesteretts dom gjaldt grunnlaget for de tidligere tillatelsene, og ikke slo fast at sjødeponering i Førdefjorden under alle omstendigheter er ulovlig.
Miljødirektoratet har tidligere vurdert at deponering på kort sikt ikke vil føre til en slik forringelse av Førdefjorden at vanndirektivets forbud mot forringelse blir utløst.
Regjeringen har også vist til arbeidsplasser, selskapets virksomhet og betydningen av rutil som et strategisk råstoff.
Rutil inneholder titan, og regjeringen har tidligere framhevet at EU har stort underskudd på titanråstoff og er avhengig av import.
Jurister reagerte etter dommen
Regjeringens håndtering etter høyesterettsdommen har også skapt en juridisk debatt.
Flere profilerte jurister har stilt spørsmål ved at deponeringen fikk fortsette etter at Høyesterett hadde kjent de eksisterende tillatelsene ugyldige.
Blant dem er jusprofessor Hans Petter Graver og tidligere professorene Jan Fridthjof Bernt og Inge Lorange Backer.
Striden har blant annet dreid seg om hvilken virkning en dom om ugyldighet skal få mens forvaltningen behandler saken på nytt.
Regjeringen har på sin side fastholdt at selskapet kunne fortsette virksomheten mens den midlertidige søknaden ble behandlet.
Også ESA følger saken
Saken har dessuten fått en EØS-rettslig dimensjon.
EFTAs overvåkingsorgan ESA har undersøkt Norges praktisering av vanndirektivet i forbindelse med sjødeponiene i Førdefjorden og Repparfjorden.
Etter høyesterettsdommen ba ESA regjeringen redegjøre for hvordan dommen skulle følges opp.
Dermed er ikke dagens vedtak nødvendigvis siste kapittel i en av Norges lengste og mest omstridte miljøkonflikter.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom varsler allerede at den nye tillatelsen kan bli utfordret.
– Denne tillatelsen er så åpenbart feil at den fortjener å bli etterprøvd. Vi må nå vurdere hvordan vi best kan jobbe for å stanse den ulovlige dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden, sier Pernille Bonnevie Hansen.
