En omfattende klimaundersøkelse fra NRK anslo allerede i 2020 at alpinsesongen i Varingskollen kan bli fire uker kortere som følge av klimaendringene. Samtidig viser beregningene at Nittedal kan miste 48 skidager mot slutten av århundret. Nå aktualiseres de gamle prognosene av planene om en omfattende utbygging av alpinanlegget.
I 2020 publiserte NRK en omfattende klimaundersøkelse som viste hvordan klimaendringene kan påvirke hver enkelt norske kommune fram mot år 2100.
Undersøkelsen bygget på forskningsdata og klimaframskrivninger fra blant andre Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter.
For Nittedal tegnet beregningene et bilde av betydelig mildere vintre, mindre snø og kortere skisesonger.
NRK omtalte også konsekvensene for Varingskollen spesielt.
Fire uker kortere sesong
I NRKs gjennomgang av klimautviklingen i Nittedal ble det vist til beregninger fra Vestlandsforskning.
Ifølge disse beregningene kan alpinsesongen i Varingskollen bli fire uker kortere som følge av klimaendringene.
Det gjelder selv om anlegget benytter kunstsnøproduksjon.
Beregningene illustrerer dermed en utfordring for alpinanlegg i lavereliggende områder: Selv med snøkanoner vil temperaturutviklingen kunne begrense hvor lenge bakkene kan holdes åpne.
48 færre skidager
NRKs kommunevise beregninger viste at Nittedal ved et scenario med middels klimagassutslipp kunne få 48 færre skidager mot slutten av århundret.
Samtidig ble det anslått at gjennomsnittstemperaturen i kommunen ville øke med 2,6 grader, fra 3,7 til 6,3 grader, når perioden 2071–2100 sammenlignes med 1971–2000.
Også snødybden ble beregnet å bli mindre.
Ifølge NRKs framstilling kunne maksimal snødybde i lavlandet synke fra rundt 59 til 41 centimeter.
Det er viktig å understreke at dette er klimaframskrivninger, ikke sikre prognoser for hvordan været vil bli i enkeltår. Utviklingen vil blant annet avhenge av framtidige klimagassutslipp.
Store utbyggingsplaner
De gamle beregningene er igjen aktuelle som følge av planene om en omfattende utbygging av Varingskollen Alpinsenter.
Prosjektet omfatter blant annet terrengendringer, modernisering av heiser, forbedret snøproduksjon og nye servicefunksjoner.
En sentral del av finansieringen er planlagt gjennom mottak av omkring én million kubikkmeter overskuddsmasser fra andre bygge- og anleggsprosjekter.
Massene skal benyttes til å endre terrenget og forbedre forholdene i alpinanlegget.
Ambisjonen er blant annet å gjøre Varingskollen mindre sårbart for vintre med lite natursnø.
Men et modernisert anlegg må også kunne drives økonomisk når utbyggingen er ferdig og inntektene fra massemottaket opphører.
Da blir utviklingen i vinterklimaet en viktig del av det økonomiske bildet.
Kommunens klimaanalyse
I forbindelse med behandlingen av områdeplanen er det også utarbeidet en egen klimaanalyse knyttet til snøproduksjonen i Varingskollen.
Analysen bygger på historiske temperaturmålinger fra værstasjonen ved Hakadal stasjon gjennom en periode på 18 år.
Ifølge kommunens svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet viser analysen at antallet timer med temperatur under minus tre grader har gått ned fra 875 til 800.
Dersom utviklingen fortsetter, kan antallet slike timer være redusert til rundt 725 om 25 år.
Kommunen opplyste at dette fortsatt vurderes som tilstrekkelig for snøproduksjon i Varingskollen.
Samtidig bekreftet kommunen at analysen ikke har vurdert konsekvensene dersom klimaet blir enda mildere enn den historiske utviklingen som er lagt til grunn.
To forskjellige beregninger
NRKs klimaundersøkelse og analysen som er utarbeidet i forbindelse med områdeplanen, må ikke forveksles.
NRKs undersøkelse beskriver blant annet hvordan klimaet kan utvikle seg mot slutten av århundret, mens analysen for Varingskollen vurderer antallet timer med temperaturer som er egnet til snøproduksjon i et kortere tidsperspektiv.
At det fortsatt finnes tilstrekkelig mange kuldetimer til å produsere kunstsnø, betyr ikke nødvendigvis at anlegget kan opprettholde dagens sesonglengde.
Det sier heller ikke i seg selv noe om hvor mye snøproduksjonen vil koste.
Et større anlegg med mer omfattende snøproduksjon kan få betydelige utgifter til strøm, vann, drift og vedlikehold.
På den andre siden kan investeringer i bedre snøproduksjon og endret terreng bidra til å redusere sårbarheten for mildere vintre.
Hvor godt slike tiltak vil fungere, og hva de vil koste, er derfor viktige spørsmål.
Hva betyr dette for økonomien?
Planene for Varingskollen bygger på at det skal etableres et modernisert alpinanlegg som også skal kunne drives etter at utbyggingsperioden er over.
Da blir både sesonglengden og antallet besøkende avgjørende for inntektsgrunnlaget.
En kortere vintersesong kan innebære færre dager med billettinntekter, samtidig som behovet for kunstsnøproduksjon kan øke.
Det reiser spørsmål om hvordan framtidige klimaendringer er innarbeidet i de økonomiske beregningene for prosjektet.
Extraavisen har tidligere bedt Nittedal kommune om innsyn i økonomiske kalkyler og finansieringsplaner knyttet til utbyggingen.
Foreløpig har avisen ikke mottatt dokumentasjon som viser hvordan den framtidige driftsøkonomien er beregnet.
