Helsereformutvalget foreslår omfattende endringer i organiseringen av norsk helsevesen. Blant forslagene er å overføre ansvaret for legevaktene fra kommunene til staten. Det møter kraftig motstand fra KS, mens Legeforeningen, arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Fellesorganisasjonen etterlyser løsninger som setter pasientene og fagkompetansen i sentrum.
Mandag la Helsereformutvalget, ledet av Gunnar Bovim, fram sin rapport for helseminister Jan Christian Vestre. Rapporten inneholder forslag til hvordan framtidens helse- og omsorgstjenester skal organiseres.
Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Et sentralt spørsmål er hvordan ansvaret skal fordeles mellom staten, sykehusene og kommunene.
Utvalget ønsker å beholde hoveddelingen mellom statlige og kommunale helsetjenester, men foreslår samtidig nye samarbeidsformer og endringer i ansvarsfordelingen.
Reaksjonene fra organisasjonene i helsesektoren viser at det er betydelig uenighet om hvilke løsninger som bør velges.
KS advarer mot statlig legevakt
Kommunesektorens organisasjon KS er fornøyd med at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for blant annet sykehjem, omsorgsboliger, helsestasjoner, skolehelsetjenesten og fastlegeordningen.
Men forslaget om å overføre legevaktene til staten møter sterk motstand.
– Vi advarer sterkt mot å flytte legevakten til staten, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.
KS mener at fastleger, legevakt og andre allmennlegetjenester må sees i sammenheng, og at kommunene derfor bør beholde ansvaret.
Organisasjonen peker også på legevaktens betydning for beredskapen og samarbeidet mellom ulike kommunale tjenester.
Samtidig støtter KS forslaget om at staten skal ta et større ansvar for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer.
Legeforeningen vil flytte makten nærmere pasientene
Legeforeningen er positiv til et annet sentralt forslag fra utvalget: å skille finansieringen av store sykehusinvesteringer fra den daglige driften.
Foreningen har lenge etterlyst en ordning som gjør det mulig å bygge og modernisere sykehus uten at dette går på bekostning av pasientbehandlingen.
– Sykehusene må kunne bygge for fremtiden uten at det går utover pasientbehandlingen, sier Legeforeningens president Anne-Karin Rime.
Samtidig advarer hun mot ytterligere sentralisering av beslutningsmyndigheten.
Legeforeningen er skeptisk til å slå sammen helseforetak dersom resultatet blir større avstand mellom ledelsen, fagmiljøene og pasientene.
Foreningen mener flere beslutninger bør tas lokalt, ved det enkelte sykehus.
Når det gjelder legevakten, vil Legeforeningen gjennomgå forslaget om statlig overtakelse nærmere. Foreningen understreker at legevakten fortsatt må være en allmennmedisinsk akuttjeneste.
Spekter frykter mer sentralisering
Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er også kritisk til deler av reformforslaget.
Organisasjonen mener at endringer i helsevesenet først og fremst må vurderes ut fra om de gir bedre tjenester til pasientene.
Spekter støtter tanken om større kommuner og mener både kommuneøkonomien og kommunestrukturen må styrkes.
Derimot er organisasjonen uenig i forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene.
Spekter mener disse har en viktig rolle i samordningen av spesialisthelsetjenesten, og frykter at en avvikling kan føre til mer sentralisering og mindre lokal innflytelse.
Organisasjonen viser også til den store mangelen på helsepersonell.
Ifølge en topplederundersøkelse gjennomført av Høgskolen Kristiania for Spekter oppgir 82 prosent av sykehuslederne at de har et udekket kompetansebehov.
Spekter mener derfor at bedre utnyttelse av eksisterende fagkompetanse må være et hovedmål for reformen.
FO: Helse handler om mer enn sykdom
Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer blant annet sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger, mener reformdebatten legger for liten vekt på sosialfaglig kompetanse.
FO-leder Marianne Solberg peker på at mange pasienter ikke bare har medisinske problemer, men også utfordringer knyttet til bolig, økonomi, arbeid og familie.
– Skal reformen gi helhetlige pasientforløp, må sosialfaglig kompetanse være en del av kjernen i helsetjenesten, ikke en tilleggsfunksjon, sier Solberg.
FO viser til at det i dag arbeider rundt 400 sosionomer ved norske sykehus, og mener antallet er altfor lavt.
Organisasjonen har foreslått et nasjonalt pilotprosjekt med 100 nye sosialfaglige stillinger i somatiske sykehus, til en anslått kostnad på 80 millioner kroner.
FO ønsker også sosionomer inn i fastlegeordningen. Organisasjonen mener dette kan avlaste legene og bidra til at pasientene får hjelp med problemer som ikke først og fremst er medisinske.
Vil ha bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner
Til tross for uenigheten om organiseringen er det flere fellestrekk i reaksjonene.
Både KS, Legeforeningen, Spekter og FO understreker behovet for bedre samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten.
KS er positiv til nye samarbeidsordninger mellom sykehus og kommuner, men forutsetter at samarbeidet skal være frivillig.
Legeforeningen understreker at bedre organisering alene ikke løser mangelen på helsepersonell og behandlingskapasitet.
Spekter advarer mot reformer der selve omorganiseringen blir et mål, mens FO mener pasientenes samlede livssituasjon må få større oppmerksomhet.
Kan få betydning for kommunene
Forslagene fra Helsereformutvalget kan få betydning for hvordan helse- og omsorgstjenestene organiseres også i kommuner som Nittedal.
Det gjelder blant annet ansvaret for legevakt, samarbeidet med sykehusene og muligheten til å gi pasientene et mer sammenhengende behandlingstilbud.
Foreløpig er dette forslag fra et offentlig utvalg, ikke vedtatte endringer.
Rapporten skal nå danne grunnlag for den videre politiske diskusjonen om framtidens helsevesen.
Spørsmålet blir ikke bare hvem som skal ha ansvaret for tjenestene, men om en ny organisering faktisk vil gi innbyggerne bedre helsehjelp.
