Nittedal kommune vil få 13,8 millioner kroner mer i frie inntekter enn det Arbeiderparti-regjeringen legger opp til, dersom Rødts alternative statsbudsjett for 2027 blir vedtatt. I tillegg kommer økte øremerkede tilskudd til blant annet helse, omsorg og barnehager.
Rødt la onsdag fram sitt alternative statsbudsjett for 2027. Partiet foreslår en betydelig styrking av kommuneøkonomien, samtidig som det vil redusere levekostnadene for folk med vanlige og lave inntekter.
For Nittedal innebærer forslaget en økning i de frie inntektene på 13,8 millioner kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.
Frie inntekter er penger kommunen selv kan prioritere innenfor sine lovpålagte oppgaver og øvrige virksomhet. Det skiller dem fra øremerkede tilskudd, som skal brukes til bestemte formål.
Nesten like mye som årets foreslåtte innsparinger
Forslaget kommer samtidig som Nittedal kommune står overfor betydelige økonomiske utfordringer.
Kommunedirektørens budsjettforslag for 2027 inneholder innsparinger på rundt 13,5 millioner kroner. Samtidig har administrasjonen pekt på at kommunens driftsnivå må reduseres ytterligere med omkring 25 millioner kroner for å sikre en bærekraftig økonomi over tid.
De 13,8 millionene Rødt foreslår å tilføre Nittedal, tilsvarer dermed omtrent hele beløpet som allerede er foreslått spart inn i neste års kommunebudsjett.
Dersom forslaget ble vedtatt, ville det gitt kommunen større økonomisk handlingsrom. Det ville imidlertid ikke alene løst de langsiktige utfordringene knyttet til økende investeringsbehov, gjeld og driftsutgifter.
Vil styrke kommuneøkonomien med fem milliarder
På landsbasis foreslår Rødt å øke de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene med til sammen fem milliarder kroner utover regjeringens forslag.
Av dette skal rundt 4,1 milliarder kroner gå til kommunene, mens én milliard kroner går til fylkeskommunene.
I tillegg foreslår partiet en rekke øremerkede bevilgninger. Ifølge Rødts egen budsjettpresentasjon innebærer forslagene samlet en styrking av kommunene på over 16 milliarder kroner når også øremerkede midler regnes med.
Partiet begrunner satsingen med at mange kommuner opplever økende press på tjenestene, samtidig som de må redusere utgiftene for å få budsjettene i balanse.
Flere ansatte i barnehager og eldreomsorg
Rødt vil også bruke mer penger på bemanningen i velferdstjenestene.
Blant forslagene er 800 millioner kroner til ett ekstra årsverk i hver av landets rundt 2 500 barnehager med mer enn 50 barn.
Partiet foreslår dessuten én milliard kroner til å styrke grunnbemanningen i kommunale helse- og omsorgstjenester, samt 517 millioner kroner til flere ansatte i skolefritidsordningen.
Dette er øremerkede satsinger som kommer i tillegg til økningen i kommunenes frie inntekter.
Rødt ønsker også å starte innfasingen av gratis skolemat i grunnskolen.
Vil starte tannhelsereform
Det alternative statsbudsjettet inneholder også en rekke forslag som retter seg direkte mot husholdningenes økonomi.
Rødt vil redusere merverdiavgiften på mat fra 15 til 10 prosent, kutte drivstoffavgiftene og beholde Norgesprisen på strøm på 40 øre per kilowattime, i stedet for regjeringens foreslåtte økning til 45 øre.
Partiet vil også fryse prisen på månedskort i kollektivtrafikken og øke reisefradraget for pendlere.
Videre foreslår Rødt lavere inntektsskatt for folk med vanlige og lave inntekter.
Minstepensjonister, uføre på minstesats og mottakere av arbeidsavklaringspenger på minstesats skal etter forslaget få økt ytelsene med 15 000 kroner på årsbasis. Økningene foreslås innført fra 1. mai 2027.
En annen sentral satsing er tannhelse.
Rødt foreslår å bruke 3,4 milliarder kroner på første trinn i en tannhelsereform, der staten skal dekke 40 prosent av tannlegeutgifter som overstiger 2 500 kroner.
Partiets langsiktige mål er at nødvendig tannbehandling ikke skal koste mer enn et besøk hos fastlegen.
Rødt vil også redusere egenandelstaket for helsetjenester til 2 500 kroner og fjerne egenandelene helt for uføre på minstesats.
Skal forhandles om statsbudsjettet
Rødts alternative statsbudsjett er partiets forslag til hvordan statens inntekter og utgifter bør prioriteres i 2027.
Forslagene er ikke vedtatt. Det endelige statsbudsjettet skal behandles og vedtas av Stortinget.
Hvor mye Nittedal kommune faktisk får i statlige overføringer neste år, vil derfor avhenge av resultatet av budsjettforhandlingene.
Men Rødts forslag viser at det finnes politiske alternativer til regjeringens opplegg for kommuneøkonomien – og at forskjellene kan utgjøre flere millioner kroner for en kommune som Nittedal.
