Norge er kåret til «Dagens fossil» under klimatoppmøtet COP31 i Tyrkia. Samtidig har amerikanske demokrater og delstatsledere møtt opp for å vise at USAs klimaarbeid fortsetter, til tross for president Donald Trumps politikk.
Det er to svært forskjellige signaler som nå kommer fra FNs klimatoppmøte i Antalya.
Mens Norge får kraftig kritikk fra internasjonale miljøorganisasjoner for fortsatt olje- og gassproduksjon, forsøker amerikanske politikere å gjenreise landets rolle i det internasjonale klimasamarbeidet.
Det framgår av to rapporter fra Svein Tveitdal, tidligere FN-direktør og utsending for Besteforeldrenes klimaaksjon, som følger klimatoppmøtet i Tyrkia.
Norge kåret til «Dagens fossil»
Onsdag 18. november ble Norge tildelt den lite ærefulle prisen «Fossil of the Day».
Prisen deles ut av Climate Action Network (CAN), et internasjonalt nettverk med rundt 2500 klima- og miljøorganisasjoner, til land organisasjonene mener bidrar til å bremse framgangen i klimaforhandlingene.
Norge får særlig kritikk for tre forhold: fortsatt oljeleting i Arktis, manglende planer for utfasing av olje- og gassproduksjonen og motstand mot å etablere en permanent internasjonal mekanisme for rettferdig omstilling.
CAN peker på at Norge framstår som en pådriver for grønn omstilling hjemme, samtidig som landet fortsetter å eksportere store mengder fossil energi.
Organisasjonen viser blant annet til at Norge i år har åpnet ytterligere 38 blokker i Barentshavet for olje- og gassleting.
Miljøorganisasjonene mener også det er et paradoks at Norge støtter arbeidet med et internasjonalt veikart for overgang bort fra fossil energi, men ikke vil utarbeide en tilsvarende plan for egen olje- og gassproduksjon.
– Mens Danmark, Finland, Tyskland, Frankrike og Nederland har presentert sine veikart for utfasing av fossil energi, nekter den norske regjeringen å lage en plan for overgangen bort fra olje og gass, sier Susanne Waage i WWF Verdens naturfond.
Amerikanerne møter opp uten Trump
Samtidig har det vært betydelig amerikansk deltakelse på klimatoppmøtet, selv om USA ikke har noen offisiell regjeringsdelegasjon.
Over 120 representanter fra amerikanske delstater, byer og næringsliv deltar i Antalya. I tillegg har 18 demokratiske kongressmedlemmer reist til toppmøtet.
Blant deltakerne er Californias guvernør Gavin Newsom, Minnesotas guvernør Tim Walz og New Mexicos guvernør Michelle Lujan Grisham.
Newsom har advart mot at Trumps klimapolitikk gir Kina et konkurransefortrinn innen utviklingen av ren teknologi.
De amerikanske politikerne forsøker å vise at store deler av landets klimaomstilling kan fortsette uavhengig av den føderale regjeringen.
Under en pressekonferanse 16. november varslet demokratiske kongressmedlemmer at de vil bruke sin styrkede posisjon etter mellomvalget til å granske Trump-administrasjonens politikk og forsøke å gjenopprette internasjonalt klimasamarbeid.
Fra januar 2027 vil Demokratene kunne bruke sitt flertall i Kongressen til blant annet høringer, granskinger og påvirkning av budsjettvedtak.
En full amerikansk retur til Parisavtalen krever imidlertid beslutninger fra presidenten.
Kan kutte utslippene kraftig uten Washington
En ny analyse fra America Is All In og University of Maryland, presentert under COP31, viser at amerikanske delstater, byer og næringsliv kan spille en betydelig rolle i klimaarbeidet.
Ifølge beregningene kan økt satsing på fornybar energi, energieffektivisering og elektrifisering bidra til å redusere USAs klimagassutslipp med mellom 38 og 46 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 2005.
Dette forutsetter omfattende tiltak på delstats- og lokalnivå, kombinert med gunstige økonomiske og teknologiske utviklingstrekk.
Analysen anslår også at amerikanske husholdninger kan spare nærmere 1000 dollar årlig på energi innen 2035, sammenlignet med en videreføring av dagens politikk.
Tallene er beregnede muligheter, ikke vedtatte utslippsmål.
To ulike utfordringer
Utviklingen på klimatoppmøtet illustrerer to forskjellige utfordringer i internasjonal klimapolitikk.
I USA forsøker delstater, byer og opposisjonspolitikere å videreføre klimaarbeidet uten støtte fra presidenten.
I Norge er situasjonen en annen. Regjeringen støtter internasjonale mål om overgang bort fra fossil energi, men ønsker samtidig å videreføre norsk olje- og gassvirksomhet.
Det er denne motsetningen miljøorganisasjonene nå retter kritikken mot.
Mens de amerikanske deltakerne forsøker å vise at klimaomstillingen kan fortsette uten Washington, utfordres Norge til å vise hvordan landets internasjonale klimaambisjoner skal forenes med framtidig olje- og gassproduksjon.

