ForsideNyheter

Kommunene kutter i psykologtilbudet – tross løfter om opptrapping

Fire av ti kommunepsykologer melder om kutt eller planlagte kutt i psykologstillinger. Samtidig mener stadig færre at tilbudet dekker innbyggernes behov. Norsk psykologforening advarer mot at barn, unge og eldre kan bli særlig hardt rammet.

Mens regjeringen har lovet å styrke tilbudet innen psykisk helse, går utviklingen i motsatt retning i mange kommuner.

I en ny medlemsundersøkelse fra Norsk psykologforening svarer 39 prosent av psykologene i kommunal sektor at arbeidsplassen deres kutter eller planlegger å kutte psykologstillinger. I 2024 var andelen 26 prosent.

Også tall fra Statistisk sentralbyrå viser en nedgang. Antallet psykologårsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester falt fra 594 i 2024 til 576 i 2025.

Det er første gang antallet har gått ned siden kompetansekravet for kommunene ble innført i 2020.

Stillingene forsvinner gradvis

Kuttene skjer ikke nødvendigvis gjennom formelle nedbemanninger.

Ifølge Psykologforeningen blir stillinger ofte stående ubesatt når ansatte slutter. Andre stillinger fjernes eller erstattes med personell fra andre yrkesgrupper.

Også bortfall av prosjektmidler og statlige tilskudd fører til at psykologstillinger forsvinner.

– Dette støtter opp under tilbakemeldinger vi har fått fra medlemmer og tillitsvalgte: Arbeidsmarkedet for psykologer har endret seg, sier visepresident Bjarte Bønes Bruntveit i Norsk psykologforening.

Samtidig mener stadig færre psykologer at det kommunale tilbudet er godt nok.

Bare 16 prosent svarer at psykologtilbudet i stor eller svært stor grad dekker innbyggernes behov. I 2024 var andelen 20 prosent.

Over halvparten oppgir dessuten at de ofte ikke får arbeidet tilstrekkelig med forebygging og systemrettede tiltak.

Eldre får for lite hjelp

Undersøkelsen avdekker særlig store mangler i tilbudet til eldre.

Bare åtte prosent av psykologene mener at kommunene i stor eller svært stor grad ivaretar behovene til personer over 65 år.

Hele 35 prosent mener at tilbudet i liten eller svært liten grad dekker behovene.

Ifølge Psykologforeningen blir psykiske helseproblemer blant eldre ofte ikke fanget opp. Mange eldre oppsøker heller ikke hjelp, samtidig som psykisk helse hos denne aldersgruppen får for liten oppmerksomhet.

– Samtidig vet vi at mange eldre ønsker psykologisk behandling og har godt utbytte av det. Da må tjenestene rigges slik at behovene faktisk fanges opp og eldre får et likeverdig behandlingstilbud, sier visepresident Chris Margaret Aanondsen.

Advarer om tilbudet til barn og unge

Psykologforeningen er også bekymret for konsekvensene for barn og unge.

Mange av psykologene som arbeider i kommunene, har nettopp denne aldersgruppen som sitt arbeidsområde.

Samtidig har Riksrevisjonen tidligere avdekket store forskjeller mellom kommunene når det gjelder psykisk helsehjelp til barn og unge.

– Når bosted avgjør hvilket psykisk helsetilbud barn får, er det et systemproblem. Vi trenger stabile tjenester med riktig kompetanse, slik at barn og unge får hjelp tidlig og ikke blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, sier Aanondsen.

Kutt mens behovene øker

Utviklingen skjer samtidig som mange kommuner sliter med stram økonomi og økende behov for helse- og omsorgstjenester.

Psykologforeningen frykter at forebyggende tjenester og lavterskeltilbud blir nedprioritert når kommunene må spare penger.

Dette står i kontrast til regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse, som blant annet skal sikre bedre lavterskeltilbud og tidligere hjelp til barn og unge.

Stortinget har dessuten bedt regjeringen om å forsterke opptrappingsplanen.

President Hanne Indregard Lind i Norsk psykologforening mener det er avgjørende at kommunene får ressurser til å følge opp ambisjonene.

– Midlene må faktisk nå tjenestene, og kommunene må ha både økonomi og kompetanse til å drive forebygging, gi tidlig hjelp og følge opp mennesker med psykiske helseutfordringer, sier Lind.

Følg Extraavisen på facebook!