
I snart 30 år har det ligget i kortene at hovedveiene inn mot Oslo skal få en annen rolle. Hovedstaden skal utvikles, biltrafikken begrenses og byområdene langs de store innfartsårene få bedre bomiljøer.
Utredninger, planer og politiske vedtak har gradvis pekt i samme retning. Nå er forslagene om å redusere kapasiteten på Rv4 mellom Grorud og Oslo sentrum blitt konkrete.
Og først nå kommer den politiske ledelsen i Nittedal for alvor på banen. Det er et interessant møte mellom langsiktig byutvikling og kortsiktig lokalpolitikk.
Tretti år senere – velkommen til debatt!
Utviklinga av Oslos hovedveisystem er ingen plutselig innskytelse. Den har vært del av hovedstadens transport- og byutviklingspolitikk gjennom flere tiår.
Likevel framstår reaksjonene fra Nittedal som om forslagene har kommet overraskende.
Det er selvsagt legitimt å ivareta interessene til kommunens pendlere. Men det er forskjell på å delta i utviklingen mens alternativene formes, og å protestere når resultatene begynner å bli konkrete.
Politisk påvirkning fungerer som regel best med samarbeid
Oslo er faktisk mer enn en gjennomfartsåre
Nittedal er del av et felles bolig- og arbeidsmarked i hovedstadsregionen. Det gir store fordeler, men også utfordringer. Den enorme mobiliteten påfører Oslo betydelige belastninger. Store trafikkårer beslaglegger arealer, skaper barrierer og påvirker bomiljøer og byutvikling.
Oslo ønsker å utvikle bedre bomiljøer, særlig i deler av byen som lenge har båret store trafikkbelastninger. For Nittedal handler saken om tilgjengelighet og framkommelighet. For Oslo handler den også om hvordan byen skal fungere for dem som bor der. Begge hensyn er legitime.
Men det er vanskelig å argumentere for at hovedstadens utvikling skal underordnes nabokommunenes ønske om uendret bilkapasitet.
Når alle vil fram – men ingen vil gi plass
Et felles bolig- og arbeidsmarked krever et transportsystem som fungerer på tvers av kommunegrensene. Det betyr også at utfordringene må løses regionalt.

Dersom kapasiteten for biltrafikk reduseres, må kollektivtilbudet, overgangsmulighetene og framkommeligheten vurderes i sammenheng.
Det er her Nittedal burde konsentrere sin politiske innsats: om realistiske løsninger som ivaretar mobiliteten, samtidig som Oslo får utvikle sine byområder. Å forsvare dagens situasjon som om den kan videreføres uendret, er neppe noen langsiktig strategi.
Store planer på egen vei – liten framdrift
Her dukker et interessant paradoks opp. De fire flertallspartiene i Nittedal – Høyre, Frp, Venstre og KrF – har en omfattende samarbeidsavtale med flere konkrete og betydelige tiltak knyttet til Rv4 gjennom egen kommune.
Tre år inn i valgperioden er det vanskelig å få øye på tilsvarende framdrift i disse ambisjonene. Ingen ting er gjort.
Samtidig mobiliseres det politisk mot endringer på Rv4 i Oslo. Det reiser et nærliggende spørsmål: hvorfor er engasjementet så tydelig når andre vil endre hovedveien, men langt mindre synlig når egne løfter skal følges opp?
Det er lettere å protestere mot naboens planer enn å gjennomføre sine egne.
En kommune som må lære å tenke regionalt
Saken illustrerer en større utfordring for Nittedal. Vi er sterkt avhengige av hovedstadsregionen, men den regionale utviklingen har en beskjeden plass i den lokale politiske debatten.
Det er et paradoks for en kommune der boligmarkedet, arbeidsmarkedet og transportsystemet i så stor grad bestemmes av utviklingen utenfor kommunegrensene.
Nittedal trenger en tydeligere regional strategi, sterkere politiske allianser og større vilje til å forstå de interessene som former hovedstadsområdet. Det handler ikke om å gi opp egne interesser, men om å ivareta dem på en mer langsiktig måte.
Samarbeid i 12. time er et dårlig tidspunkt
Nittedal skal naturligvis kjempe for god tilgjengelighet til hovedstaden. Men det krever mer enn protester mot planer som har vært under utvikling i flere tiår.
Det krever regional forståelse, tidlig politisk engasjement og evne til å se egne transportbehov i sammenheng med Oslos utfordringer.
Og kanskje burde den politiske ledelsen samtidig finne fram sin egen samarbeidsavtale og se hva den faktisk lover om Rv4. For det er en egen politisk kunst å komme for sent til naboens planlegging – og samtidig ikke ha kommet i gang med sin egen.
Sterke meninger? Del dem med andre!

