Klimatoppmøtet COP30 i Belém skulle tette gapet mellom vitenskap og politikk, men endte i et svakt kompromiss som ikke gjenspeiler klimavitenskapen. Den endelige slutterklæringen leverer hverken en plan for utfasing av fossil energi eller stans av avskoging. Flere miljøorganisasjoner etterlyser derfor sterkere samarbeid utenfor COP-prosessen for å drive klimaarbeidet framover.
Fra flere hold kommer det nå sterke reaksjoner på slutterklæringen, en slutterklæring flere norske miljøorganisasjoner mener er verken fugl eller fisk. Særlig skuffende er det fordi det på forhånd var knyttet store forventninger til klimatoppmøtet COP30 i Brasil, som har gått av stabelen i to hektiske novemberuker. Møtets presidentskap, med statsminister Lula da Silva i spissen, hadde høye ambisjoner og flere gode initiativer. Ett av disse var forslaget om et veikart for utfasing av fossile brensler, i form av en skikkelig dugnad – mutirao!
Men da slutterklæringen kom, var nettopp alt som handlet om utfasing av olje, kull og gass fjernet både fra erklæringen og fra den viktige sluttavtalen – noe som av blant annet miljøbevegelsen ble tolket som en seier for oljeproduserende land som Saudi-Arabia og Russland. Dokumentet advarer om kostnaden ved passivitet, men gir få konkrete føringer for hvordan verden skal håndtere farlig økende temperaturer. Toppmøtet avsluttes dermed uten den kursendringen mange hadde håpet på.
-Å fortsette som før er, som FNs generalsekretær sier, en dødsdom for millioner. Derfor er det ekstra skuffende at denne COP-en ikke tar omstillingen vekk fra fossil energi videre. Resultatene i år gir oss ikke fremskrittene vi så sårt trenger – og som haster, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.
Ti år siden Parisavtalen
I en pressemelding trekker Naturvernforbundet frem at det i år er ti år siden Parisavtalen ble signert, en internasjonal avtale om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C, sammenlignet med førindustrielt nivå. På klimatoppmøte i Dubai for to år siden, fulgte verdens land opp med enighet om å omstille seg bort fra fossilt. Siden har det stått stille.
-Det har skjedd lite siden Dubai-COP i 2023, men utslippene øker fortsatt. Uten et skikkelig veikart fra Belém blir det desto viktigere at Norge selv tar ansvar og legger en troverdig plan for omstilling bort fra fossile brensler, sier Gulowsen og legger til
Brasils presidentskap har i mangel på COP-resultater lovet å legge frem et eget veikart for omstilling bort fra fossil energi.
-Det blir spennende å følge denne sideprosessen om fossil utfasing. Det kan være lurt med prosesser uten land som Saudi Arabia, som legger ned veto mot gode løsninger.
Gulowsen er også opptatt av at de politiske prosessene ikke tar innover seg vitenskapens tydelige advarsler.
-Verden trengte et vendepunkt, i stedet fikk vi et utvannet kompromiss. Det er ingen tvil om at det er mange land som har gode intensjoner og ønsker å dra i riktig retning – men på en dugnad kommer man ikke i mål om ikke alle deltar. Det er Det gjelder også Norge, påpeker Gulowsen.
Hvor ble det av dugnaden
Seniorrådgiver i Verdens Naturfond, Inga Fritzen Buan, har fulgt forhandlingene i Belém, og er skuffet over utfallet.
– Slagordet for årets klimaforhandlinger var mutirão, som betyr dugnad. Men hvor ble det av dugnaden? Når verdens ledere kommer sammen under et slagord som lover felles innsats, og likevel drar hjem uten å levere det som trengs, er det dypt urovekkende. Folkets tillit er tynnslitt, den tåler ikke flere tomme løfter om klimasamarbeid, sier hun.
– Det er dypt skuffende at Norge ikke gjør mer – verken her i Brasil under klimaforhandlingene eller hjemme. Som et rikt land med store utslipp burde vi gå foran og vise vei. I stedet fremstår vi som nølende akkurat når verden trenger tydelig lederskap, sier Buan.
– Et lyspunkt i slutterklæringen fra klimatoppmøtet er at partene er enige om å utvikle en mekanisme for rettferdig omstilling, som skal styrke internasjonalt samarbeid, teknisk bistand, kapasitetsbygging og kunnskapsdeling. Dette har vært blant de viktigste kravene til miljøbevegelsen, og WWF er fornøyd med at landene nå har tatt et skritt mot å utvikle en slik mekanisme.
– Internasjonalt samarbeid, kapasitetsbygging og kunnskapsdeling er avgjørende for at omstillingen bort fra fossil energi og over til fornybar skal skje på en rettferdig måte. Dette er en seier, men det redder ikke Parisavtalen. Det er også helt nødvendig at selve omstillingen faktisk skjer, og det mangler i resultatet fra COP30, sier Buan.
Svakt kompromiss
I en kort kommentar sier Frederic Hauge i Bellona at resultatet må kunne karakteriseres som et svakt kompromiss.
– Resultatet fra Belém er et svakt kompromiss som ikke samsvarer med det vitenskapen viser, sier Frederic Hauge, grunnlegger av Bellona.
Hauge, som har fulgt FNs klimaforhandlinger tett i over tre tiår, mener resultatet ikke treffer realitetene forskerne beskriver.
– Når forhandlingene presses ned på et lavt ambisjonsnivå, må andre krefter løfte arbeidet framover, sier Hauge.
Etter Hauges mening aktualiserer det svake resultatet i Belém behovet for sterkere koallisjoner.
– Koalisjoner av land og andre brede samarbeid mellom myndigheter, industri, forskningsmiljøer og sivilsamfunn, som Climate and Clean Air Coalition, må supplere de svake resultatene fra klimatoppmøtet. Slik kan vi gå lenger og utvikle løsningene som trengs. Klimaendringene venter ikke på oss, sier Hauge.
