Skal vi tro NVE, Statkraft mfl. står Norge foran en alvorlig kraftkrise, med mindre det bygges ut store mengder fornybar energi raskt. Men dette er sterkt overdrevet, mener Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA). Energibehovet kan dekkes enklere, uten store naturinngrep og med færre konflikter, viser BKAs rapport «Ingen kraftkrise i Norge».
Harold Leffertstra er med i energigruppa og medforfatter av rapporten.
– Målt per person er det norske energiforbruket allerede i verdenstoppen, og den store andelen fornybar strøm er svært spesiell, sier han.
– Vi er vant til å bruke elektrisitet rikelig, også til oppvarmingsformål, fordi vi har hatt så mye av det og det har vært så billig. Men alt dette er i rask endring. Vi må tenke nytt og ta innover oss at ren fossilfri og fornybar elektrisk energi er et knapphetsgode, som vi må bruke der den trengs mest. Mange steder kan den erstattes med mindre høyverdige former for energi. Andre steder må vi bli flinkere til å velge og satse på de minst energikrevende alternativene, for eksempel jernbane foran fly og veitransport.
Når det gjelder kraftbehovet i Norge i 2050 varierer framskrivingene fra NVE og andre instanser mye. Men alle krever store naturinngrep, og noen av dem sikrer fortsatt ikke full utfasing av fossil energi i 2050 – i strid med avtaler om natur og klima.
BKAs energigruppe mener alle ligger for høyt på forventet kraftforbruk, til dels alt for høyt, sier Harold Leffertstra.
– Det er fullt mulig å planlegge for en framtid med en sterkere styring av kraftbehovet. Vi bør for eksempel droppe planene for videre elektrifisering av utvinningen av olje og gass, og vi bør sette en stopper for sløsing med vår relativt billige elkraft til massiv økning av dataanlegg, kryptofabrikker og lignende. Å begrense videre vekst i energiintensive aktiviteter som høyhastighets motorveier er også en effektiv måte å spare energi. Det vil samtidig gi en god del mindre skader på natur og landskap.
– Rapporten viser også at det er mulig å unngå nye, store inngrep ved å ta i bruk jord- og sjøvarme, eller omgivelsesvarme som dere kaller det?
– Ja, her er mulighetene store. Et flertall av norske husstander og mange bedrifter har i dag luft til luft varmepumper. Dette blir mye mer effektivt når vi i stedet henter varmen fra berggrunnen og fra sjøen. Og utnytter spillvarme fra industri og næringsbygg. Hvis vi systematisk bygger ut store og små omgivelsesvarme-anlegg over hele landet, vil det kunne frigjøre elektrisitet til andre formål, og dermed være en nøkkel for å unngå mange av de store naturinngrepene som følger med utbygging av ny, fornybar kraft. Omfattende effektivisering og sparing (ENØK) kan kutte kraftbehovet ytterligere. Til sammen blir dette store mengder kraft som skal prioriteres til utfasing av fossil energi.
– Men heller ikke dere mener det er mulig å komme i mål uten å bygge en del nye kraftanlegg. Hvor mye snakker vi om?
– Hvis vi skal kvitte oss med all fossil energi, så må vi også ha en god del mer elektrisitet – selv om elektrisk energi er mye mer effektivt (1 TWh elkraft kan erstatte 2-3 TWh fossil energi). Vi er kommet til at det vil være behov for en samlet utbygging av ca. 25 TWh ny, fornybar kraft i 2050. Det er vesentlig mindre enn prognosene til NVE – nesten 60 TWh. Halvparten kan skaffes gjennom effektivisering og modernisering av eldre vannkraftverk, noe som ikke innebærer så store nye naturinngrep. Resten fra noe mer vindkraft på land – der kommunene er med på det, samt de to havvindanleggene som allerede er vedtatt utbygd.
– Men hvorfor, vil noen spørre, skal vi ha mer tillit til Besteforeldrenes klimaaksjon – enn til de store statlige institusjonene og utredninger som er gjort?
– Dette handler først og fremst om hvilken samfunnsutvikling vi ser for oss. I stedet for å lage prognoser og framskrivinger som bygger på en videreføring av nåværende utvikling, vil vi i BKA vise at det er mulig å endre kurs – mot et samfunn som er smartere, som sparer ressurser, gjenbruker og resirkulerer. Fordelene er mange; det gir mindre konflikter, og vi tar våre internasjonale avtaler og forpliktelser på større alvor.
– Når det likevel er så vanskelig å få gehør for dette, så har det nok flere årsaker. Kanskje er nytt mer spennende enn sparing og ta vare på? Og vi skal heller ikke glemme pengenes og særinteressenes makt. Fornybar kraft drives fram av sterke institusjoner (NVE og Statnet) og interesseorganisasjoner som Fornybar Norge, Statkraft og en lang rekke andre kraftselskaper både i Norge og i utlandet. De som arbeider for sparing og effektivisering i Enova og for eksempel Norsk Varmepumpeforening, blir små i forhold. Gjennomgripende energieffektivisering og sparing er økonomisk mindre interessant – på kort sikt. Men dette kan og må vi gjøre noe med. Det er det vi har politikk til!
