EU tar nå et uvanlig, og omstridt steg inn i etterretningsverdenen. Ifølge flere kilder i Brussel arbeider Europakommisjonen med planer om å etablere et eget etterretningsbyrå, direkte underlagt Kommisjonens generalsekretariat. Hensikten er å styrke EUs evne til å samle, analysere og koordinere sikkerhetsinformasjon i en tid preget av økende global uro.
Forslaget om å opprette en egen etterretningstjeneste underlagt EU kommisjonen, skal være drevet fram av Kommisjonens president Ursula von der Leyen, som mener EU må få bedre situasjonsforståelse på tvers av medlemslandene. Det nye organet vil ikke drive operativ etterretning selv, men være et felles analysemiljø basert på informasjon fra nasjonale tjenester.
Slik sett vil den minne mer om Natos etterretningsenhet enn den norske e-tjenesten.
Bakgrunnen for initiativet er den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, økningen i hybride trusler og usikkerhet rundt fremtidig amerikansk sikkerhetspolitikk gjør at EU i større grad ønsker å stå på egne ben. Et sentralisert etterretningsmiljø pekes på som et viktig verktøy i dette arbeidet.
Ifølge EU-kilder skal Kommisjonen også ha pekt på behovet for raskere reaksjonsevne i møte med cyberangrep, desinformasjonskampanjer og andre grenseoverskridende trusler som ikke respekterer nasjonale skillelinjer.
Skepsis i medlemslandene
Planene møter likevel betydelig motstand. Flere medlemsland er tilbakeholdne med å dele sensitiv etterretningsinformasjon med et felles EU-organ, og frykter at en slik struktur vil svekke nasjonal suverenitet.
I tillegg finnes det allerede et EU-organ som behandler etterretningsbasert analyse: EU Intelligence and Situation Centre (INTCEN), som ligger under unionens utenrikstjeneste. Kritikere mener det nye forslaget kan føre til overlapping, intern rivalisering og en maktforskyvning fra utenrikstjenesten til Kommisjonen.
Maktkamp i Brussel
Bak kulissene omtales forslaget som del av en større maktkamp mellom EU-institusjonene. Utenrikssjef Kaja Kallas skal etter sigende ha uttrykt tydelig skepsis, mens von der Leyen ønsker sterkere verktøy direkte under egen kontroll.
En diplomat fra et nordlig EU-land beskriver prosessen som «en forsiktig balansegang mellom effektivitet og politisk sensitivitet», og påpeker at etterretning fortsatt betraktes som et kjerneområde for nasjonalstatene.
Planen er ennå ikke formelt lagt frem, og det er uklart hvor bred støtte Kommisjonen faktisk har. Uansett vil ethvert forslag om et permanent EU-etterretningsbyrå måtte forhandles fram med medlemslandene — og trolig møte tøffe krav om innsyn, kontroll og garantier mot maktmisbruk.
Det eneste som synes sikkert, er at debatten vil fortsette: I møte med et stadig mer uforutsigbart verdensbilde må EU bestemme seg for hvor mye sikkerhet det er villig til å flytte til Brussel.
