Tretten aksjonister tilknyttet Norske Samers Riksforbunds Ungdomsutvalg og Natur og Ungdom hadde tatt seg inn i en departementsbygning i Akersgaten, hvor de satte seg ned i resepsjonsområdet. Bakgrunnen for aksjonen var at det hadde gått 500 dager siden Høyesteretts dom i Fosen-saken, hvor vindkraftutbygging på Fosenhalvøya ble ansett å være i strid med reindriftsamenes rettigheter. Aksjonistene demonstrerte mot det de oppfatter som et pågående menneskerettsbrudd.
Aksjonen ble innledet fredag i vinterferieuken 2023. Søndag kveld ba departementet om politiets bistand til å fjerne demonstrantene. Politiet gikk til aksjon natt til mandag, først med pålegg om å forlate lokalene. Da dette ikke ble fulgt, ble aksjonistene båret ut og fraktet til sentralarresten på Grønland. De ble sluppet fri så snart de var registrert. Senere ble hver av dem ilagt et forelegg på 5 000 kroner.
Høyesterett er på samme måte som flertallet i tingretten og lagmannsrettens bestemmende mindretall kommet til at aksjonistene ikke kan straffes. Fredelige demonstrasjoner kan bare møtes med trussel om straff hvis det er særlig gode grunner for det. I dette tilfellet hadde demonstrantene opptrådt fredelig og ordentlig, aksjonen var ikke mer forstyrrende enn nødvendig for å få frem budskapet, og de siktede hadde ikke alternative ytringsmåter som ville vært mindre forstyrrende og samtidig effektive.
Ifølge advokat Maria Hessen Jacobsen, forsvarer for aksjonistene, så legger Høyesterett betydelig vekt på at innbringelsen til sentralarresten var unødvendig og manglet hjemmel i lov. Straff må da anses uforholdsmessig, og påtalemyndighetens anke forkastes.
Lovlig pålegg, men….
– Høyesterett slår fast at politiets pålegg var lovlig, og at aksjonistene brøt plikten til å etterkomme dette. Men retten mener at den påfølgende frihetsberøvelsen – transporten til og oppholdet i arresten – ikke hadde hjemmel i loven og representerte et alvorlig inngrep i demonstrasjonsfriheten, sier advokat Maria Hessen Jacobsen
Etter hennes mening tydeliggjør dommen grensene for bruk av straff og frihetsberøvelse i møte med fredelige aksjoner. Høyesterett legger betydelig vekt på at aksjonen var en fredelig politisk ytring om menneskerettsbrudd mot en utsatt minoritet. Aksjonen ligger i kjernen av det forsamlings- og organisasjonsfriheten skal verne om. Det påpekes at de siktede opptrådte rolig, og at aksjonen ikke var voldelig eller truende. Avgjørelsen bekrefter bare tidligere rettspraksis om at det i utgangspunktet ikke kan reageres med straff når fredelige demonstranter har vært utsatt for uhjemlet frihetsberøvelse.
Aksjonistene fornøyd
De tiltalte aksjonistene er selvfølgelig glade og fornøyde med å ha nådd frem i landets høyeste domstol.
En av de tiltalte aksjonistene var den ikke ukjente Ella Marie Hætta Isaksen. På vegne av alle aksjonistene uttaler hun at de er stolt over å ha vunnet fram i Høyesterett, og at Høyestrett annerkjenner at sivil ulydighet er en helt nødvendig sikkerhetsventil i det norske demokratiet.
Hun trekker også frem at kampen for urfolks rett ikke er over med denne saken. Den fortsetter, sier hun.
Les også
