Det iranske parlamentet stemte 25. juni for å suspendere samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), etter en tolv dager lang israelsk krig som Teheran hevder at FN’s atombyrå banet vei for.
– IAEA, som nektet å fordømme angrepet på Irans atomanlegg, selv marginalt, har satt sin internasjonale troverdighet på spill, sa Irans parlamentspresident Mohammad Bagher Ghalibaf.
Ghalibaf sa at Teherans tiltak innebærer at Irans atomenergiorganisasjon (AEOI) vil stanse samarbeidet med IAEA «inntil sikkerheten til Irans atomanlegg er garantert».
– Irans fredelige atomprogram vil gjøre raskere fremskritt, la han til.
– Iran har ingen planer om ikke-fredelige atomaktiviteter. Men verden har vært vitne til at IAEA har blitt et politisk verktøy i stedet for et nøytralt tilsynsorgan.
Lovforslaget er vedtatt av et flertall av parlamentsmedlemmene og venter nå på endelig godkjenning fra Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd.
Vedtaket kan føre til at Iran blokkerer internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg dersom det godkjennes av det nasjonale sikkerhetsrådet.
Iranske atomanlegg ble kraftig skadet i voldelige israelske luftangrep under den tolv dager lange krigen, som startet 13. juni. I helgen sluttet amerikanske B-2 bombefly seg til Israels angrep og slapp minst et dusin GBU-57-bomber – bunker-busters – mot Irans tungt befestede Fordow-anlegg. Amerikanske jagerfly angrep også andre atomanlegg.
Iran vurderer for tiden skadene på sine atominstallasjoner. Det foreligger ingen bekreftede rapporter om nøyaktig hvor omfattende ødeleggelsene er.
Hevder IAEA-rapporter muliggjorde angrep
Iranske statlige medier rapporterte den gang at alt anriket uran var fjernet fra atomanleggene på forhånd, inkludert fra Fordow.
Krigen mellom Israel og Iran tok slutt 24. juni etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en plutselig våpenhvile.
Israels USA-støttede offensiv mot Iran startet bare én dag etter at IAEAs styre vedtok en resolusjon som anklaget Teheran for brudd på sine forpliktelser under Ikkespredningsavtalens (NPT) tilleggsprotokoll. Resolusjonen baserte seg på en IAEA-rapport fra slutten av mai, som hevdet at Iran hadde utført hemmelige atomaktiviteter med ikke-deklarert materiale på tre steder for flere tiår siden.
Irans utenriksdepartement uttalte i forrige uke at IAEA-rapporten bidro til å muliggjøre den israelske krigen. Mohammad Eslami, leder for AEOI, sa at Iran ville iverksette rettslige skritt mot IAEAs leder Rafael Grossi.
Teheran kunngjorde før krigen at etterretningstjenesten hadde skaffet seg sensitive dokumenter om Tel Avivs atomprogram.
Dokumentene skal ha indikert at Grossi og IAEA videreformidlet sensitiv og konfidensiell informasjon – levert til byrået av Iran – til Israel.
