Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran og finansminister Jens Stoltenberg tok i dag imot kommunekommisjonens første rapport. Rapporten skal sendes på offentlig høring, men allerede nå høster kommisjonens innstilling storm fra flere hold.
Kommunekommisjonen ble satt ned i mai 2025 og fikk i oppdrag å foreslå endringer i dagens styring av kommunesektoren. Endringene skal legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. Kommisjonen fikk også i oppgave å se på krav som binder kompetanse og bidrar til unødvendig høye kostnader.
− Vi vil gjøre norske kommuner og fylkeskommuner i stand til å gi gode velferdstjenester til innbyggere i hele landet også i framtiden. Da må vi finne riktig balanse mellom statlig styring og lokal frihet. Rapporten vi har fått i dag blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vårt arbeid med dette, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
− Regjeringen er godt i gang med å gi kommunene økt frihet. Det er kommunene som vet best hvordan den siste kronen bør brukes. Det er nettopp derfor at regjeringen i vår plan for Norge har gjort det å mobilisere arbeidskraft, og det å drive offentlig sektor bedre, til en hovedsak. Rapporten vil kunne komme godt med i dette arbeidet, sier finansminister Jens Stoltenberg.
KS positive
Kommisjonens rapport skal nå sendes ut på høring. Men allerede nå høster den kritikk fra flere hold. KS, som representerer landets kommuner, er derimot positive til rapporten. Derfra er reaksjonen at rapporten, dersom den blir fulgt opp, vil kunne bety bedre tjenester og mer effektive kommuner.
– I dag skal vi feire med kake. Samtidig er dette bare begynnelsen. Jeg forventer langt mer trøkk og substans når kommisjonen kommer med sin sluttrapport i høst, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Foto: Kommunenes Sentralforbund
– Langt fra alle våre forventninger til kommisjonen er innfridd. Men disse forslagene betyr at vi kan ta noen viktige skritt på vei mot et styrket lokaldemokrati, mer effektive kommuner og bedre tjenester til innbyggerne, fastslår Helgesen.
Hun følger opp med å trekke at bemanningsnormer og kompetansekrav gir store utfordringer i en tid med med økende knapphet på arbeidskraft. Større fleksibilitet lokalt, gir en bedre skole og bedre helse- og omsorgstjeneste, sier Helgesen og forklarer:
– Lærernormen hindrer kommunene å styre ressursene dit behovet er størst. Ulike skoler kan ha forskjellige utfordringer og behov. Derfor er det riktig å endre den slik at vi kan sette inn flere lærere for elever og klasser som har størst behov for dem. KS mener at fjerning av kompetansekravene vil gi kommunene mulighet til å styre knappe ressurser til beste for alle som er avhengige av gode helse- og omsorgstjenester.
– Kommunene har uansett et ansvar for å gi forsvarlige tjenester, og de må selv vurdere hva de trenger av kompetanse. Men detaljerte krav har lite for seg dersom arbeidskraften ikke finnes, påpeker Helgesen.
Øremerkede tilskudd
Ikke overraskende hilser KS hogså velkommen forslaget om å innlemme flere øremerkede tilskudd i rammefinansieringen. Dette kommer på toppen av regjeringens løfte før jul om å heve kravet til kommunene om å rapportere på tilskudd fra 100.000 kroner til 1 million kroner.
– Begge deler bidrar til at det statlige styringstrykket reduseres, slik at kommuner og fylkeskommuner har frihet til å finne gode lokale løsninger og slik at de kan bruke ressursene på å tilby tjenester til innbyggerne i stedet for å rapportere til staten, sier Helgesen.
KS roser kommunekommisjonen for å gi gode beskrivelser av hvorfor det er nødvendig å lette på statens styringstrykk mot kommunene. Kort oppsummert handler det om at vi står overfor et helt nytt Norge med store demografiske endringer, økende knapphet på arbeidskraft og redusert økonomisk handlingsrom.
Kommisjonen selv beskriver det slik:
«Det hjelper lite å ha en rettighet om det ikke er folk til å oppfylle den.»
Selv om KS er positiv til rapporten, er det også ting de er kritiske ting. Særlig er de kritiske til at kommisjonen skygger unna at statens organisering i seg selv er en del av styringstrykket.
– Kommisjonen åpner for en diskusjon om kommunestruktur, og varsler at dette vil bli løftet i neste NOU. Vi mener det er vel så viktig å se på statens styringsstruktur. KS forventer at det følges opp i kommisjonens andre rapport, sier Helgesen.
Kommunesektoren har spilt inn en lang rekke forslag til forenklinger som kommisjonen i denne omgang ikke har fulgt opp, fordi effektene må vurderes mer inngående.
– KS vil selvfølgelig bidra til å belyse effekten av gode forslag, slik at sluttrapporten seinere i år blir det store løftet vi trenger for å redusere statens styringstrykk, sier Helgesen.
Store forventninger
Helgesen har store forventninger til rask politisk oppfølging av kommisjonens forslag.
– Hver gang det har vært snakk om utfordrende kommuneøkonomi det siste året, har finansministeren, kommunalministeren og andre statsråder pekt på kommunekommisjonen. Nå må de ta seg selv på ordet. Regjering og Storting må vise politisk kløkt og mot og sørge for at forslagene fra kommisjonen følges opp med konkret politikk, fremholder Helgesen.
Det ligger gode forslag på bordet som Stortinget uten videre kan sette i verk, understreker styrelederen.
