Greenpeace hevder staten stiller seg over loven ved ikke å etterkomme Høyesteretts kjennelse og stoppe oljeproduksjonen fra to omstridte felt inntil det såkalte klimasøksmålet er endelig avgjort i rettsapparatet.
Det som kalles «det store klimasøksmålet» startet i 2023 ved at Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for ikke å ha utredet de globale klima- og miljøkonsekvensene av de tre oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil i Nordsjøen.
Første runde som utspilte seg i Oslo tingrett i januar 2024 endte med seier til de to miljøorganisasjonene. Tingretten kjente alle de tre feltene ugyldige. I tillegg påla retten også et midlertidig forbud, en såkalt rettslig forføyning, mot videre utbygging og produksjon på feltene mens rettsprosessen pågikk. Staten ville det annerledes, og anket både dommen og den rettslige forføyningen.
Ved ankebehandlingen i lagmannsretten i oktober samme år, fikk staten medhold i at forbudene mot å sette de nevnte oljefeltene i produksjon ikke skulle forlenges.
Nå var det de to miljøorganisasjonene som ikke var enig i rettens beslutning, og anket saken til Høyesterett.
Seier i Høyesterett
I april i år forelå dommen fra Høyesterett. I kjennelsen, som med god grunn kunne kalles en seier, sier Høyesterett at de tar anken til følge. Det betyr at de opphever lagmannsretten dom, og sender saken tilbake til ny behandling i lagmannsretten.
I kjennelser sier Høyesterett videre at lagmannsretten må opprettholde tingrettens forbud ved brudd på EØS-retten om øvrige vilkår for forføyning er oppfylt, samt at staten har en selvstendig plikt til å stanse de ulovlige virkningene av EØS-stridige vedtak. I ikke-juridisk språk betyr dette at det forbudet tingretten tidligere ila mot videre utbygging og drift av oljefeltene Tyrving, Yggdrasil og Breidablikk nå gjelder mens rettsprosessene pågår.
Staten viker ikke
Til tross for kjennelsen i Høyesterett, så har man fortsatt å produsere olje på de nevnte feltene, det vil si bare Breidablikk og Tyrving er satt i drift. Det største av de tre feltene, Yggdrasil, er under utbygging.
De to miljøorganisasjonene raser mot statens handlemåte, og sende mandag kveld en begjæring til retten med krav om en midlertidig forføyning. I begjæringen krever de to organisasjonene om et hastevedtak der all produksjon og videre utbygging av de tre feltene stanses umiddelbart.
Til NRKs nettside sier leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård:
– Vi krever at de stopper produksjonen på de feltene vi har gått til søksmål på. Og at de ikke utvikler disse feltene mer, fordi vi har avklart at de er ulovlige.
– Staten setter seg selv og oljenæringa over loven, og velger å stritte imot, selv om vi har fått anerkjent at vi har rett i at disse oljefeltene er ulovlige, sier Losnegård.
Leder i Greenpeace, Frode Pleym, følger opp:
– Efta-domstolen har gitt oss medhold, i likhet med kjennelsen fra Oslo tingrett og dommen fra Norges høyesterett. Og det burde ikke være vanskelig for staten å gjøre det som forventes av alle borgere i Norge, nemlig å følge loven
– Hvis den ikke følger loven, som jo staten ikke gjør per nå, så oppfører staten seg på samme måte som Trump gjør i USA. Han nekter å følge de lover og regler som samfunnet og demokratiet vårt er bygd opp på, avslutter Pleym.
Dreier seg om penger, mye penger – og enorme utslipp
Hos Energidepartementet er tonen avslappet til begjæringen de to miljøorganisasjonene har sendt inn. Det kan de nok også være noen dager til. Selv om begjæringen er sendt i kopi til departementet, er saksgangen slik at det formelt sett er retten som sender stevningen videre.
Men til NRK sier Omar Saleem Rathore hos regjeringsadvokaten at det ikke er noe nytt i begjæringen fra de to miljøorganisasjonene.
– Miljøorganisasjonene gjentar i all hovedsak de samme kravene som lagmannsretten skal behandle i ankesaken til høsten. Men på vegne av Energidepartementet vil vi, som ellers, håndtere nye krav som krever ytterligere rettslige prosesser. Frem til saken er rettslig avgjort, vil offentlige myndigheter løpende behandle søknader for feltene på vanlig måte.
Den pågående rettsprosessen og statens påståtte uthaling av etterlevelse av rettsavgjørelser, kan for en utenforstående se ut som juridiske spissfindigheter. Men bak det statens standpunkter ligger det penger, mye penger.
Energidepartementet vil ikke oppgi hvor mye olje som pumpes opp hver dag fra Breidablikk og Tyrving. Men basert på det Aker BP og Equinor tidligere har opplyst, har Greenpeace gjort et anslag over utslippene – ikke inntektene.
Dette anslaget tilsier at produksjonen fra de to feltene skaper 35.000 tonn CO2, eller like mye som de årlige utslippene fra 5000 nordmenn – hver dag.
Les også
