Kommunesektoren snudde et stort underskudd til et samlet overskudd i fjor. Forklaringen på snuoperasjonen er en kombinasjon av tøffe prioriteringer, omstillingsarbeid og ekstra bevilgninger.
Det er ikke bare Nittedal som fikk bedret sin økonomi ifjor. En ny regnskapsundersøkelse fra Kommunesektorens organisasjon (KS) viser et netto driftsresultat på to prosent for kommunene uten Oslo, og 2,2 prosent inkludert Oslo. Det er en markant bedring fra minus 0,6 prosent i 2024. Netto driftsresultat for fylkeskommunene ble 4,3 prosent i 2025. Det er en styrking fra 2,7 prosent året før.
Hovedforklaringen er at driftsinntektene har økt betydelig mer enn driftsutgiftene, til tross for en befolkningsutvikling som skulle tilsi høyere kostnader.
– Kommuner og fylkeskommuner har gjort en formidabel jobb. De har gjennomført krevende omstillinger og tilpasset driften. Den positive utviklingen er også et resultat av vårt langsiktige og systematiske arbeid, i tett samarbeid med medlemmene våre. Vi satte forventningsgapet på dagsorden. Det har gitt resultater i form av både styrket kommuneøkonomi og den første rapporten fra Kommunekommisjonen med forslag til hvordan kommunenes handlingsrom kan økes. At tallene nå er så mye bedre, er svært positivt, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Gode resultater har en pris
De gode resultatene har sin pris. Tallene viser lavere utgifter til vikarbruk, ekstrahjelp og overtid, og at investeringene går ned.
-Mange kommuner rapporterer at de knapt leverer tjenester ut over det som er lovpålagt. Dette er en direkte konsekvens av de tøffe grepene som er tatt for å oppnå økonomisk balanse, og det rammer innbyggerne, for eksempel gjennom kutt i kollektivtilbud eller viktige forebyggende tjenester, sier Helgesen.
De underliggende utfordringene er like store
Til tross for plusstallene må vi ikke miste av syne de underliggende, massive utfordringene. Demografi, beredskap, klimaendringer og digitalisering vil kreve enorme ressurser og en helt annen tilnærming i årene som kommer.
-Mangelen på arbeidskraft er en enda større utfordring enn knapphet på penger. Jeg vil derfor advare mot å tro at vi kan avblåse krisa. Skal vi ha et godt velferdssamfunn i fremtiden, trenger kommunene tillit, fleksibilitet og rammer som gir mulighet til å finne loka løsninger, sier Helgesen.
Stadig flere tømmer sparekassa
Selv om sektoren som helhet er i pluss, er forskjellene store. Hver tredje kommune går med underskudd. Andel kommuner som har tømt sine disposisjonsfond har økt fra 12 til 15 prosent.
-Det betyr i praksis at stadig flere kommuner har tømt sparekassa for å få driften til å gå rundt. Disposisjonsfondene har vært et viktig sikkerhetsnett, og når de er brukt opp, blir kommunene langt mer sårbare for uforutsette hendelser, sier Helgesen.
