Vil Donald Trump virkelig ta i bruk militære midler for å få kloa i Grønland? Sannsynligvis ikke, men sikre kan vi ikke være. Fra å være i en situasjon der vår etterretningstjeneste må holde øye med Russland og til en viss grad Kina, er vi nå kommet i den absurde situasjon at man må vurdere å også holde et øye med USA.
Til tross for jevnlige spekulasjoner om amerikanske ambisjoner i Arktis, er sannsynligheten for at USA vil gripe inn militært for å ta kontroll over Grønland forsvinnende liten. Det strategiske regnestykket taler klart imot.
Da daværende president Donald Trump i 2019 luftet ideen om å «kjøpe» Grønland, ble det møtt med latter, avvisning – og uro. Episoden bidro til å gi næring til et seiglivet narrativ: at USA i ytterste konsekvens kan være villig til å bruke makt for å sikre seg kontroll over verdens største øy. En nøktern analyse viser imidlertid at et slikt scenario er høyst usannsynlig.
Grønland har utvilsomt stor strategisk betydning for USA. Øya ligger sentralt plassert i Arktis, mellom Nord-Amerika og Europa, og er avgjørende for overvåking av luftrom, missilvarsling og fremtidige sjøruter i et stadig mer isfritt Arktis. Den amerikanske militærbasen Pituffik Space Base (tidligere Thule-basen) spiller en nøkkelrolle i USAs rakettforsvar.
Men nettopp derfor er behovet for militær maktbruk begrenset. USA har allerede omfattende militær tilstedeværelse og adgang på Grønland gjennom avtaler med Danmark. Disse gir i praksis Washington det meste av den sikkerhetspolitiske kontrollen landet trenger – uten å utfordre eksisterende statsgrenser.
Et folkerettslig og politisk minefelt
Et direkte militært inngrep for å overta Grønland ville innebære et alvorlig brudd på folkeretten. Danmark er et NATO-land, og et angrep på dansk territorium ville i praksis være et angrep på alliansen selv. Konsekvensene for USAs forhold til Europa, NATO og det internasjonale samfunnet ville være dramatiske.
I tillegg ville USAs globale legitimitet som forkjemper for en regelbasert verdensorden bli kraftig svekket. I en tid der Washington forsøker å samle allierte mot russisk og kinesisk maktbruk, fremstår et slikt selvpåført tillitsbrudd som strategisk selvmål.
Heller ikke lokalt finnes det grunnlag for en militær løsning. Grønland har riktignok et sterkt ønske om økt selvstyre og på sikt uavhengighet fra Danmark, men dette betyr ikke støtte til amerikansk kontroll. Tvert imot vil et militært inngrep sannsynligvis møte betydelig politisk og sivil motstand, både på Grønland og i Danmark.
Myk makt fremfor hard makt
Kun under helt ekstraordinære omstendigheter kan risikoen for amerikansk maktbruk tenkes å øke: en fullstendig kollaps i dansk statsevne, en oppløsning av NATO, eller en akutt militær konflikt i Arktis med Russland. Selv i slike scenarier er det langt mer sannsynlig at USA ville søke multilaterale løsninger – gjennom NATO eller FN – enn ensidig anneksjon.
I praksis har USA langt mer effektive verktøy til rådighet: økonomiske investeringer, diplomati, sikkerhetssamarbeid og støtte til grønlansk utvikling. Ved å styrke båndene til både Danmark og grønlandske myndigheter kan USA sikre sine interesser uten å skape konflikt.
En lav sannsynlighet
En samlet vurdering tilsier at sannsynligheten for et amerikansk militært inngrep for å ta kontroll over Grønland i overskuelig fremtid ligger på et par prosent – i beste fall. Press gjennom diplomati og økonomi, samt videreutvikling av eksisterende militært samarbeid, er langt mer realistiske scenarier.
Grønland er strategisk viktig. Men det er ikke viktig nok til å rettferdiggjøre et brudd med folkeretten, en krise i NATO og et alvorlig tap av internasjonal tillit. Det vet også USA.
Les mer
