Det snakkes mye om nye jernbaneløsninger i Oslo-regionen. Nye tunneler, nye traséer og milliardprosjekter som ligger langt fram i tid. Samtidig finnes det en ferdig jernbanestrekning – Alnabanen – som i praksis står ubrukt for passasjerer. For pendlere i Nittedal er det vanskelig å forstå hvorfor dette ikke prioriteres nå.
Hver morgen setter hundrevis av nittedøler seg på Gjøvikbanen med kurs for Oslo. Mange av dem skal ikke til Oslo sentrum, men videre østover – til Groruddalen, Økern, Alna eller Romerike. Likevel tvinges de via Oslo S, et av landets mest overbelastede knutepunkter. Resultatet er lengre reisetid, flere bytter og et kollektivsystem på bristepunktet.
Alnabanen kan endre dette.
Ved å åpne banen for persontrafikk, kan Gjøvikbanen kobles direkte mot østlige deler av hovedstaden. Det gir kortere reiser, mindre trengsel og et mer robust togtilbud. Det er ikke snakk om et futuristisk prosjekt, men om å ta i bruk eksisterende infrastruktur på en smartere måte.
Likevel skyves Alnabanen gang på gang ut i skyggen. Begrunnelsen er ofte at banen er viktig for godstrafikken – noe den åpenbart er. Men det ene utelukker ikke det andre. Tidligere utredninger har vist at det er mulig å kombinere gods- og persontrafikk, dersom viljen er til stede.
For Nittedal handler dette om mer enn komfort. Kommunen vokser, boligbyggingen fortsetter og klimamålene forutsetter at flere velger tog fremfor bil. Da kan man ikke samtidig akseptere et togtilbud som leder alle reisende gjennom én flaskehals i sentrum.
Å prioritere Alnabanen nå vil være et pragmatisk grep i en tid der både økonomi, klima og kapasitet tilsier at vi må bruke det vi allerede har – bedre. Det vil styrke Gjøvikbanen, avlaste Oslo S og gi pendlere i Nittedal et kollektivtilbud som faktisk samsvarer med hvor folk jobber.
Spørsmålet er derfor ikke om Alnabanen er interessant, men hvorfor den fortsatt ikke er prioritert. For pendlere i Nittedal er svaret enkelt: Dette burde vært gjort for lenge siden. Nå haster det.
