Plastposepengene fra Handelens Miljøfonds medlemsbutikker blir igjen til konkrete miljøtiltak. For andre år på rad går fondet sammen med 17 SpareBank 1-stiftelser om ryddeaksjonen Plastdugnaden – noe som gir 37,5 millioner kroner til barn og unge i lokalsamfunn over hele Norge.
Konseptet er enkelt, men effektivt: Barn og ungdom går sammen om å rydde plast og annet avfall i sitt eget nærmiljø, og som takk for innsatsen får de penger tilbake til aktivitetene sine.
Målet er like rett fram: mindre plast i naturen – og mer penger til aktivitet for barn og unge i lokalsamfunnene.
Lag, organisasjoner og foreninger for barn og unge kan søke om støtte til å arrangere ryddeaksjoner. For hver deltaker mellom 6 og 19 år som rydder i minst tre timer, får foreningen 500 kroner.
Fra plastpose til Plastdugnad
Plastdugnaden ble lansert av Handelens Miljøfond i 2024. Butikkene som er medlem av fondet, betaler 4 kroner for hver plastpose de selger.
Alle pengene fra medlemsbutikkene går tilbake til miljøtiltak som reduserer plastforsøpling – og Plastdugnaden er blitt et av de mest synlige tiltakene.
Da SpareBank 1-stiftelsene ble med på laget, økte også mulighetene. Samarbeidet betyr enda flere millioner kroner i potten, og dermed flere barn og unge som kan delta i ryddeaksjoner i sine lokalmiljøer.
En dugnad som både sparer penger og miljø
– Det er utrolig å se hva som skjer når plastposepengene og midler fra SpareBank 1-stiftelsene samles i én felles dugnad. Så langt har Plastdugnaden gjort det mulig for over 100 000 barn og unge å bidra til et renere nærmiljø, samtidig som de har tjent penger til aktivitetene sine, forteller Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.
Mange lag og foreninger finansierer aktivitetene sine gjennom salg av produkter som dopapir, bakevarer eller sokker – noe som ofte betyr at familier må legge ut penger og selge varer videre, samtidig som de bare sitter igjen med halvparten av salgssummen. Plastdugnaden fungerer annerledes.
– Her tjener barn og unge penger gjennom en meningsfull miljøinnsats, uten salg av produkter. Det gjør dugnaden mer inkluderende, samtidig som den også er bedre for miljøet ved å eliminere produksjon, transport og salg av varer som ofte blir liggende ubrukt hjemme hos folk, sier Lind.
