Altså, hva i alle dager holder regjeringa og departementet egentlig på med?
Justisminister Astri Aas-Hansen ønsker å begrense retten til å få advokatregninger dekka når det offentlige gjør feil. Dette begrunner justisministeren med at sakskostnadsregelen er av begrensa verdi for «mindre ressurssterke grupper». Det er visstnok først og fremst folk med god råd som benytter dagens ordning da saksomkostningene først blir dekket dersom folk vinner fram i retten. Folk utsetter seg altså for en alvorlig økonomisk risiko ved et eventuelt tap.
Det er bare et stort problem ved dette resonnementet: Departementet og justisministeren har ikke sjekka at det stemmer! Det viser seg nemlig at de ikke har hatt noe data på i hvilken grad folk med lav inntekt bruker ordningen, men kun «antatt» at det må være slik. Advokater som Aftenposten har vært i kontakt med forklarer imidlertid at mange advokater i slike saker velger å ta en økonomisk risiko ved å tilby sterkt reduserte timepriser med mulighet for å få dekket markedspris om kravet fører fram. Dette har ikke departementet sjekka, men hoppet rett til konklusjonen. Forarbeidet til lovendringa framstår sjokkerende svakt!
Og hvis departementet nå ville advokater som fakturerer staten for skyhøye timepriser til livs, er dette virkelig ikke veien å gå. Denne lovendringa vil nemlig primært ramme mennesker med dårlig råd som er utsatt for feil av offentlige tjenester. Det vil nemlig neppe bli lett å finne advokater som er villige til å ta deres sak i framtida dersom endringa går gjennom, men de vil i stedet være overlatt til en svært mangelfullt rettshjelpsordning. Advokatene overlever imidlertid fint.
Heldigvis er det stor motstand mot endringa på Stortinget, fra både høyre- og venstresida, og forslaget blir forhåpentligvis historie!