En ny rapport fra Associated Press, basert på intervjuer med mer enn 40 etterretningstjenestemenn fra 13 europeiske og NATO land, dokumenterer 145 sabotasje og destabiliseringshendelser som etter tjenestemennene er knyttet til Russland. Hendelsene, som har pågått siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, skal ha som mål å svekke støtten til Kyiv, splitte europeiske allianser og avsløre svakheter i kontinentets sikkerhetssystemer.
I november ble et passasjertog med nesten 500 reisende i Øst Polen plutselig stoppet etter at en ødelagt kontaktledning knuste flere vinduer og skadet skinnegangen. Samme strekning ble kort tid etterpå utsatt for eksplosiver under et godstog. Ingen ble skadet, men skadene var merkbare. Polens innenriksminister Marcin Kierwiński la skylden på russisk etterretning og svarte med å utplassere 10 000 soldater for å beskytte kritisk infrastruktur.
Ifølge den polske sikkerhetsmyndigheten er dette kun ett av de mange angrepene som er registrert i AP databasen. Polen og Estland, som grenser direkte til Russland, er de landene som oftest rammes av sabotasje operasjoner.
En «hybrid» krig med liten kostnad for Moskva
Tjenestemennene understreker at de fleste av de dokumenterte handlingene har påført minimal fysisk skade – ingen dødsfall og kun begrenset materiell ødeleggelse. Likevel binder hver enkelt hendelse opp verdifulle sikkerhetsressurser. En høytstående europeisk etterretningsoffiser bemerket at etterforskning av russisk innblanding nå opptar like mye tid som terrorbekjempelse.
Moskva ser ifølge tjenestemennene på sabotasje som en kostnadseffektiv metode: operasjonene krever ofte bruk av utenlandske kriminelle som billige stedfortredere for russisk etterretning, noe som gjør at Russland kan oppnå strategisk gevinst uten å risikere egne høyt trente agenter.
AP databasen viser en markant oppgang i brannstiftelse og sprengningsplaner: fra én registrert hendelse i 2023 til 26 i 2024, og allerede seks dokumenterte saker i 2025. I tillegg er det registrert tre tilfeller av hærverk i fjor og ett hittil i år.
De mest berørte landene er Polen og Estland, men flere angrep har også funnet sted i Latvia, Storbritannia, Tyskland og Frankrike – alle viktige støttespillere for Ukraina.
Internasjonalt samarbeid styrkes
Det økende trusselnivået har ført til tettere samarbeid mellom europeiske etterforskningsorganer. Latvia, Litauen og Estland har etablert felles etterforskningsgrupper, mens britiske politistyrker nå gir første linje betjenter opplæring i å oppdage potensielt statssponset sabotasje.
Et eksempel på dette er en hendelse i Storbritannia der en politistudent varslet om et brannangrep på et lager eid av ukrainere. Etterforskning konkluderte med at angrepet var organisert av russisk etterretning.
Flere av de identifiserte sabotørene har bakgrunn i kriminalitet. Ett av de mest omtalte tilfellene er ukrainske Jevgenij Ivanov, dømt i Ukraina for samarbeid med Russlands militære etterretning (GRU). Ivanov skal ha vært involvert i flere brann og sprengningsplaner, og ble etter angrepet i Polen pågrepet i Italia etter å ha flyktet gjennom flere land.
Ifølge en estisk statsadvokat har profilen på angriperne endret seg fra lokalt kjente personer til «ukjente utlendinger», noe som gjør etterforskning enda mer utfordrende.
Fremtidsutsikter
Tjenestemennene advarer om at Russland fortsetter å teste nye metoder. Et nylig rapportert fenomen er bruk av værballonger fra Belarus, lastet med sigaretter, som har tvunget litauiske flyplasser til å stenge. Selv om belastningen per ballong er lav, frykter ekspertene at lignende leveranser kan brukes til mer destruktive formål i fremtiden.
Til tross for en kort periode med redusert aktivitet sent i 2024, hevder de europeiske etterretningskildene at kampanjen nå er «i full drift igjen». Det er fortsatt usikkert hvorvidt dette skyldes en taktisk pause eller en justering i responsen på endringer i amerikansk utenrikspolitikk.
