Romerike Avfallsforedling (Roaf) tester nå sensorer i avfallsbeholdere for å finne ut hvor fulle de er. Målet er å gjøre renovasjonen mer effektiv – og på sikt kanskje endre både tømmerutene og hvordan avfallsgebyret beregnes.
– Vi ser et tydelig potensial, sier prosjektleder Øyvind Tolgensbakk til Romerikes Blad.
Den nye teknologien består av små sensorer som monteres i avfallsbeholdere. Sensorene måler kontinuerlig hvor mye avfall som ligger i containeren, og sender data til selskapet hver sjette time. Dermed får avfallsselskapet langt bedre oversikt over situasjonen ute i kommunene.
Siden før jul har Roaf testet teknologien i større containere. Prosjektet ble denne uka presentert for eierkommunene.
Kan droppe faste tømmeruter
I dag tømmes avfall etter faste ruter, basert på historiske data om hvor mye avfall som vanligvis samles opp. Med sensorer kan dette endres.
I stedet for faste tømmedager kan renovasjonsselskapet planlegge rutene dynamisk – altså hente avfallet når beholderne faktisk er fulle.
– Mange dunker blir tømt når de bare er halvfulle, sier Tolgensbakk og viser til foreløpige testresultater.
Ifølge Roaf er dette lite effektivt både økonomisk og miljømessig. Målet er å hente avfallet når beholderen er så full som mulig, uten at den renner over.
Kan påvirke avfallsgebyret
Under presentasjonen stilte varaordfører i Nittedal, Inge Solli (V), spørsmål ved hvilke konsekvenser teknologien kan få for innbyggernes renovasjonsgebyr.
Han pekte på at sensorene i teorien kan gjøre det mulig å ta betalt etter hvor mye avfall den enkelte faktisk har.
– Man snakker jo om at forurenser skal betale, påpekte Solli.
Roaf understreker at det foreløpig ikke er avgjort hvordan et slikt system eventuelt kan se ut. Ett av alternativene som vurderes er en ordning der alle får et minimum antall tømminger i året, for eksempel tolv, og må betale ekstra dersom de trenger flere.
– Hvis du har mye avfall, kan det koste mer. Men dette er løsninger vi må se nærmere på, sa prosjektlederen.
Roaf gjorde det samtidig klart at eventuelle endringer må diskuteres grundig med eierkommunene. Styreleder Arne Brovold løftet også frem at et mer dynamisk gebyrsystem kan bli aktuelt i fremtiden.
Foreløpig er prosjektet fortsatt i testfasen, og det er ikke klart når endelige resultater vil foreligge. Men dersom teknologien fungerer som håpet, kan renovasjonshverdagen i kommunene på Romerike bli langt mer datastyrt i årene som kommer.
