Rundt 100.000 unge født mellom 1991 og 2006 er trukket ut tilfeldig og får rett til arbeidsfradrag på skattemeldingen. Dette vil gi lavere skatt for de som vinner lotteriet. Regjeringens vedtatte skattelotteri for unge, som Ap presset igjennom i statsbudsjettet, markedsføres som et tiltak mot utenforskap, men er i realiteten et ideologisk feilspor. Når staten begynner å dele ut skattelettelser ved loddtrekning, er det ikke bare virkemiddelbruken som svikter. Det er forståelsen av hva utenforskap, arbeid og helse faktisk handler om.
Utgangspunktet for ordningen er en forestilling om at unge står utenfor arbeidslivet fordi det ikke «lønner seg nok» å jobbe. Dette er en klassisk markedsliberal antakelse: at menneskelig atferd primært styres av økonomi, og at løsningen på sosiale problemer er å justere belønningssystemene. Det er et tankesett sosialdemokratiet historisk har avvist, nettopp fordi det reduserer strukturelle problemer til individuelle valg. Når regjeringen nå omfavner denne logikken, er det et politisk veivalg – ikke et nøytralt forsøk.
Les mer: FriFagbevegelse – LO går hardt ut mot Aps skatteforslag
Unges utfordringer med å komme i arbeid skyldes ikke skattenivået. Det skyldes et arbeidsliv preget av midlertidighet, lave stillingsbrøker og økende krav, kombinert med høye boligkostnader og sviktende psykisk helse. Stadig flere unge faller ut før de i det hele tatt får fotfeste. For denne gruppen betyr et skattefradrag ingenting, fordi de ikke har inntekt å få fradrag i. Skatteletten tilfaller dem som allerede er i jobb, mens de som faktisk står utenfor, står igjen tomhendte. Dermed skjer det motsatte av det som loves: Staten omfordeler oppover, fra fellesskapet til de ressurssterke. Tiltaket innebærer også at unge som er syke og uføre taper i lotteriet. Dette er en ny variant av «stå opp om morran-politikken», hvor de som har politisk makt peker på den enkelte for «selvvalgt» utenforskap, og frikjenner fellesskapet.
At ordningen er basert på tilfeldig uttrekk, er ikke en bagatell. Norsk velferdsstat er bygget på universelle rettigheter, lik behandling og forutsigbarhet. Når to unge i identisk situasjon behandles ulikt av staten, uten annet grunnlag enn flaks, er det et brudd med grunnleggende rettferdighetsprinsipper. Sosialpolitikk erstattes med sjansespill.
Les mer: Framtida – Skattelotteriet: Over halvparten av dei 100 000 som blir trekte ut, får ingenting
Helsepolitisk er dette særlig problematisk. Utenforskap og uhelse henger tett sammen, og blant unge er psykiske lidelser den dominerende årsaken til langvarig fravær fra arbeid. Forskningen er entydig: Det som fremmer helse, er stabile livsvilkår, forutsigbar inntekt og reell tilknytning til arbeidslivet. Ingen av disse faktorene styrkes av et skattekutt til noen få utvalgte. Det som derimot svekkes, er muligheten til å investere i tiltak som faktisk virker: tett oppfølging, trygge jobber, lærlingplasser og offentlig sysselsetting.
For hver krone brukt på dette lotteriet, brukes én krone mindre på politikk som kunne gitt unge arbeid og verdighet. Det er her det ideologiske bruddet blir tydeligst. Fokus flyttes fra kollektivt ansvar til individuell belønning, fra arbeidspolitikk til skattepolitikk, fra rettigheter til tilfeldigheter.
Les mer: VG – Professor angriper Stoltenbergs skattelotto
Spørsmålet er ikke om dette forsøket lykkes. Spørsmålet er hvorfor en sosialdemokratisk regjering i det hele tatt valgte å gjennomføre det. Når skatt fremstilles som årsaken til utenforskap, og lotteri som løsning, er det grunn til å spørre om regjeringens politiske forståelse av både arbeid, helse og solidaritet er i ferd med å gå fullstendig tapt.