Etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge vil gjøre Norge til et fortsatt viktig land for USA, uansett hvem som bor i Det Hvite Hus.

Som statsminister besøkte Erna Solberg president Donald Trump i Det hvite Hus 10. januar 2018. I Trumps takkebrev etter besøket var det Norges rolle som «øyne og ører» i nord som ble først framhevet i Trump-administrasjonens takk til Norge.
Tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad skrev i sin bok Den kalde krigen og Norges sikkerhet at etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge var Norges viktigste militære bidrag til vestlig samarbeid under den kalde krigen.
Professor Olav Riste hevdet i boka The Norwegian Intelligence Service at dette sannsynligvis gjaldt i hele perioden fra 1945 til 1970. Jeg vil påstå at denne alliansen mellom USA og Norge er enda viktigere og enda sterkere nå. Det er det flere grunner til.
Tiden det vil kunne ta for Russland å forberede og gjennomføre et militært angrep på Norge eller USA er drastisk redusert. Det betyr at behovet for å følge alle militære bevegelser kontinuerlig har økt kraftig. Samtidig er det åpenbart at det amerikansk-norske etterretningssamarbeidet utvides. Her er noen eksempler:
- USA bygger nå i samarbeid med Etterretningstjeneste den første bakkestasjonen utenfor USA for et nytt nett av flere hundre satellitter for etterretning og andre militære oppgaverpå Andenes i Nordland.
- NTOC, en cyber-avdeling i den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, har rangert Etterretningstjenesten som en av sine to nærmeste utenlandske partnere. Etterretningstjenesten og NSA innhenter og deler cyber-data om det russiske politiske lederskapet.
- De siste årene har USA brukt 10 milliarder kroner på en ny radar i Finnmark. Globus-systemet i Vardø er verdens mest avanserte, ifølge Etterretningstjenesten.
- NSA har delfinansiert det nye anlegget for tapping av satellittdata på Eggemoen ved Hønefoss, som teknisk sett kan måle seg med NSA sine egne anlegg i USA. Eggemoen deler data med USA.
Og vi har nå for første gang to amerikansk-norske etterretningsfartøy, Marjata og Eger. Tradisjonelt har USA betalt det aller meste av investeringene for maritim etterretning.
Tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad skrev i sin erindringsbok at amerikanske myndigheter var fullt klar over den store betydningen av etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge. Sjaastad mente dette ga Willoch-regjeringen en uforholdsmessig stor politisk innflytelse i Washington D.C.
Selve grunnfjellet
Den amerikanske politiske og økonomiske støtten til alliansen har vært uavbrutt siden 1950-tallet med unntak av en liten periode på begynnelsen av 1990-tallet som skyldtes en kortvarig politisk avspenning mellom USA og Russland. Den amerikanske støtten har vært like sterk enten den amerikanske presidenten har vært en republikaner eller demokrat.
Forsvarssjef fra 1989 til 1994, Toralf Rein, har i intervju for boken Spionkrigen sagt at Norge var USAs viktigste samarbeidsland om etterretning i hans periode. Flere tidligere norske etterretningssjefer har i intervju med meg sagt at Norge var en av USAs aller viktigste partnere i deres perioder.
Hva sier så senere norske politikere og embetsmenn om betydningen av etterretningsalliansen for forholdet mellom USA og Norge? Noen har ment at etterretningsalliansen har vært selve grunnfjellet mellom USA og Norge. Andre bruker andre ord.
Utenriksminister Espen Barth Eide har kalt dette etterretningssamarbeidet utenfor Nato «en varig gullstandard mellom USA og Norge». Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har skriftlig bekreftet å være av samme oppfatning. Bjørn Tore Godal, tidligere både utenriks- og forsvarsminister, har samme vurdering.
Bjørn Tore Godal diskuterte aldri etterretningssamarbeid direkte med den amerikanske utenriksministeren eller den amerikanske forsvarsministeren, etter det som blir opplyst på informert hold. Han hadde heller ikke gjennomgang av metodebruken med Etterretningstjenesten, og opplevde at fullnorsk finansiering var umulig fordi denne virksomhetenbaserte seg på byggeklosser med bare nasjonale bidrag.
Godal opplevde at det bilaterale etterretningssamarbeidet ble høyt verdsatt av USA, og at samarbeidet var en underliggende dimensjon da han møtte sine utenlanske kolleger. Ifølge Godal så USA på Norge som en dyktig samarbeidspartner om etterretning, først i Nordområdene, siden også i konfliktområder som på Balkan og i Afghanistan.
Uavhengig av hvem som styrer
Det tette etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge har aldri vært tema i Stortingssalen. Det er nå et forslag i Stortinget om en gjennomgang av Etterretningstjenestensoverordna politiske, organisatoriske og økonomiske rammer, hovedsaklig på grunn av opplysninger i boka Spionkrigen. En slik omfattende gjennomgang har aldri blitt gjort av Etterretningstjenesten før.
Det er kjent noen få tilfeller av at den lite omtalte alliansen mellom USA og Norge har vært tema på politisk plan mellom USA og Norge. Et eksempel er den amerikanske forsvarsministeren Ash Carters besøk på etterretningsskipet Marjata IV sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på marinebasen Norfolk i Virginia i USA 23. september 2015, der fartøyet da ble utstyrt.
Det hører absolutt med til sjeldenhetene at en amerikansk forsvarsminister besøker et norskregistrert skip. Men så er da heller ikke Marjata IV et hvilket som helst skip. Marjata IV er fjerde generasjon amerikansk-norsk etterretningsfartøy, som overvåker noen av Russlands viktigste atomvåpen. Marjata IV er et av verdens mest avanserte etterretningsfartøy.
Jeg er overbevist om at sterke amerikanske sikkerhetsinteresser vil sørge for at det tette etterretningssamarbeidet med Norge vil fortsette, og at gode relasjoner over Atlanteren vil bli opprettholdt, uansett hvem styrer i USA.
