Starbucks er ett av flere firmaer som er gjenstand for boikottaksjoner grunnet sitt forhold til Israel. Om det er boikotten som er skyld i at det går dårlig for selskapet vites ikke. Men faktum er at Starbucks nå stenger hundrevis av butikker i USA og Canada.
25. september kunngjorde Starbucks at selskapet vil permanent stenge 900 butikker i USA og Canada som del av en omfattende restruktureringsplan verdt én milliard dollar. Selskapet hevder avgjørelsen skyldes «underpresterende» utsalgssteder, og avviser samtidig at stengningene har noen sammenheng med den globale boikotten som har rammet merket under Israels pågående folkemord i Gaza.
Kjeden beskriver tiltaket som et forsøk på å snu trenden etter seks kvartaler på rad med fallende salg i det amerikanske markedet.
Konsernsjef Brian Niccol uttalte at enkelte kaféer ikke lenger klarer å levere det «fysiske miljøet kundene og de ansatte forventer». Han la til at stengningene er del av en større plan for å kutte svake ledd, redusere ledelsesnivåer og effektivisere driften.
Niccol beskriver planen som en innsats for å gjenvinne Starbucks’ «kaféfølelse» – i kontrast til det sterile, korporative preget som mange steder har utviklet seg til over tid.
Den offisielle forklaringen nevner ikke boikottkampanjene som i årevis har rammet merkevaren, og som eskalerte ytterligere etter Israels brutale offensiv mot Gaza.
Starbucks har gjentatte ganger understreket at de verken har virksomhet i Israel eller yter økonomisk støtte til israelske myndigheter eller militæret. Likevel har kjeden vært et av de mest profilerte målene for globale boikottkampanjer knyttet til situasjonen i Palestina.
I 2024 kuttet Starbucks’ franchisepartner i Vest-Asia, AlShaya, over 2 000 stillinger, og begrunnet det eksplisitt med «vanskelige markedsforhold» som følge av boikottpress. I USA falt Starbucks’ markedsverdi med over 11 milliarder dollar sent i 2023, da boikotten tiltok i styrke.
Aktivistmedier som ILKHA og plattformer som Boycat peker på de nye butikkstengningene i Nord-Amerika som et klart bevis på boikottens effektivitet – i kontrast til selskapets tause respons.
Starbucks er imidlertid langt fra alene om å merke konsekvensene av boikottkampanjene.
I april 2024 ble McDonald’s tvunget til å kjøpe tilbake alle sine 225 restauranter i Israel etter at den israelske franchiseeieren hadde delt ut gratis måltider til IDF-soldater. Selskapet innrømmet senere at folkemordet i Gaza hadde hatt «vesentlig negativ innvirkning» på salget.
I juni 2024 droppet Intel planene om å bygge en flermilliarders chipfabrikk i Israel etter langvarig press fra kampanjer og advarsler om finansielle risikoer knyttet til Israels handlinger i Gaza.
Coca-Cola ble i desember 2024 lagt til Boikott, Divestering og Sanksjoner (BDS)-komiteens prioriteringsliste. I mars 2025 utpekte Palestine Solidarity Campaign Coca-Cola og deres merkevarer som strategiske boikottmål.
Kleskjeden Zara, eid av Inditex, er også blitt et symbolmål, etter at BDS-bevegelsen erklærte en global kampanje mot selskapet.
Disse kampanjene har i mange tilfeller ført til merkbare økonomiske konsekvenser, særlig i land med muslimsk majoritet, og har tvunget flere selskaper til å revurdere sine strategier og posisjoner i et stadig mer politisert forbrukermarked.
