(Antiwar.com) De høyt profilerte samtalene i Paris mellom syriske og israelske representanter tirsdag markerte gjenopptakelsen av direkte forhandlinger under amerikansk megling. Ifølge kilder går samtalene langt bedre enn forventet, med betydelige avtaler allerede på plass og planer om å fortsette dialogen også onsdag.
Den syriske delegasjonen ble ledet av utenriksminister Asaad al-Shaibani, mens den israelske delegasjonen inkluderte ambassadør Yechiel Leiter. Den amerikanske delegasjonen var særlig framtredende, og besto ikke bare av ambassadør Tom Barrack, men også av spesialutsending Steve Witkoff og president Trumps svigersønn, Jared Kushner. Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot deltok ikke direkte i forhandlingene, men møtte Shaibani i etterkant.
Allerede første dag ble partene enige om å etablere en nedtrappingsmekanisme som innebærer direkte kontakt og kommunikasjon mellom Israel og Syria for å unngå misforståelser. Mekanismen skal forvaltes av USA. Kanskje enda mer oppsiktsvekkende er det at landene også ble enige om å dele etterretningsinformasjon og å utforske kommersielle muligheter over grensen.
Fremdeles uløste spørsmål
Dette betyr likevel ikke at alle utestående spørsmål er løst. Blant de mest betente temaene er Israels pågående okkupasjon av den demilitariserte sonen mellom Golanhøydene og resten av Syria, samt Israels krav om at Syria oppretter en ny demilitarisert sone som strekker seg fra den eksisterende sonen gjennom hele Sør-Syria og helt til hovedstaden Damaskus.
Ifølge rapportene er Israel villig til å trekke seg ut av den opprinnelige demilitariserte sonen, men bare dersom den nye sonen også opprettes. Dette representerer likevel et visst framskritt, ettersom statsminister Benjamin Netanyahu tidligere har antydet at både fortsatt israelsk kontroll over den gamle sonen og etableringen av en ny sone måtte være vilkår for en avtale.
Israel rykket inn i den demilitariserte sonen i desember 2024, nærmest umiddelbart etter at Syrias tidligere president Bashar al-Assad ble styrtet av den nåværende regjeringen. Siden den gang har Israel gjennomført gjentatte operasjoner dypere inne i Syria, i tillegg til et stort antall luftangrep mot militære installasjoner fra Assad-perioden.
Vil tilbake til tidligere avtale
Syria har gått inn i samtalene med et mål om å vende tilbake til 1974-avtalen, som i sin tid etablerte den demilitariserte sonen. Avtalen avsluttet ikke formelt krigstilstanden mellom Israel og Syria – en tilstand som har eksistert siden Israels opprettelse – men den opprettet en FN-overvåket buffersone som i stor grad satte en stopper for aktive kamphandlinger mellom partene.
Siden den demilitariserte sonen omfatter det strategisk viktige Hermon-fjellet, var dette et av de første områdene som ble tatt under Israels innrykning. Israelske myndigheter har gjentatte ganger understreket at de utelukker å trekke seg ut av dette området som del av en eventuell avtale med Syria.
De direkte samtalene startet opprinnelig i april 2025, men vedvarende uenighet om hvordan en avtale skulle se ut, førte til flere pauser i forhandlingene og gjorde mange pessimistiske i forkant av ukens Paris-møte.
Likevel ser det nå ut til at USA har klart å få partene nærmere hverandre. Selv om en endelig løsning på spørsmålet om den demilitariserte sonen fortsatt kan ligge et stykke fram i tid, tyder det faktum at Israel og Syria diskuterer både etterretningssamarbeid og gjensidige kommersielle interesser på at forholdet mellom de to landene er i ferd med å endre seg i en mer positiv retning.
