I en omfattende og overraskende militær operasjon tidlig lørdag morgen har USA kraftig eskalert konflikten med Venezuela. Ifølge amerikanske myndigheter har spesialstyrker tatt venezuelansk president Nicolás Maduro og hans kone, Cilia Flores, til fange og fløyet dem ut av landet. President Donald Trump kunngjorde nyheten på sosiale medier og beskrev operasjonen som en «suksess».
USAs militære aksjon i Venezuela, der amerikanske styrker hevder å ha tatt president Nicolás Maduro til fange, representerer et dramatisk og høyst kontroversielt inngrep i en suveren stat. Operasjonen, som ble gjennomført uten mandat fra FNs sikkerhetsråd og uten samtykke fra venezuelanske myndigheter, reiser alvorlige spørsmål om respekt for folkeretten og den internasjonale rettsorden.
Brutt på internasjonal rett
Ifølge amerikanske myndigheter var aksjonen nødvendig for å fjerne en leder de anklager for omfattende korrupsjon, narkotikakriminalitet og grove menneskerettighetsbrudd. Disse anklagene, uansett hvor alvorlige de måtte være, gir imidlertid ikke USA rett til å bruke militær makt på fremmed territorium. Folkeretten er tydelig: Bruk av makt er forbudt, med mindre det skjer i selvforsvar eller etter vedtak i FNs sikkerhetsråd. Ingen av delene synes å være tilfelle her.
Ved å pågripe en sittende president gjennom en militær operasjon setter USA et farlig presedens. Dersom stormakter selv kan avgjøre hvilke ledere som er «legitime» og handle deretter, undergraves hele prinsippet om statssuverenitet. Dette svekker ikke bare Venezuela, men også de internasjonale reglene som skal beskytte små og mellomstore stater mot maktmisbruk.
Kritikere peker også på dobbeltmoral. USA har lenge hevdet å forsvare en regelbasert verdensorden, men bryter nå selv de reglene de forventer at andre skal følge. Når folkeretten settes til side av verdens mektigste stat, risikerer man å legitimere lignende handlinger fra andre aktører – med økt global ustabilitet som resultat.
Kan få alvorlige følger for befolkningen
For Venezuelas befolkning kan konsekvensene bli alvorlige. Militær intervensjon, uansett begrunnelse, øker risikoen for vold, kaos og maktvakuum. Erfaringer fra tidligere amerikanske inngrep viser at regimeskifte gjennom militærmakt sjelden fører til rask demokratisering, men ofte til langvarig konflikt og humanitære lidelser.
USAs aksjon i Venezuela, slik kritikere ser det, handler derfor ikke bare om Nicolás Maduro. Den handler om hvorvidt folkeretten fortsatt skal være et bindende rammeverk, eller om den skal vike når politiske og strategiske interesser står på spill. I så måte er dette ikke bare en krise for Venezuela, men en alvorlig utfordring for det internasjonale samfunnet som helhet.
