Hvor oppsiktsvekkende er det at Frp er største borgerlige parti? Hva betyr det at MDG har hatt sitt gjennombruddsvalg, at influensere setter spor i valgkampen – og at Stortinget blir rekordungt? Fire forskere ved Universitetet i Bergen deler sine analyser etter valget.
– Nå har rødgrønn side vunnet valget, men minst like interessant er det at på borgerlig side har tyngdepunktet endret seg. Frp er nå det klart største partiet. Det kan føles som en ganske ny situasjon. Men vi har faktisk opplevd nesten det samme tidligere, sier Ruben Mathisen, postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk (UiB).
Ved Stortingsvalget i 2009 gjorde nemlig Frp det bare ettprosentpoeng dårligere enn ved dette valget.
– Det som var likt den gangen, var at vi da, i likhet med nå, kom fra fire år med rødgrønt styre. Det kan tenkes at noe av Frp-suksessen – både nå og i 2009 – var delvis en reaksjon på de fire foregående årene med rødgrønt styre, sier han.
Suksess for MDG
– Noe av det som vil stå igjen etter dette valget er at MDG kom over sperregrensen. De har fått sitt gjennombruddsvalg med 4,7 prosent av stemmene, og den største stortingsgruppen de har hatt. Det er jo interessant at det skjer etter en valgkamp som har handlet ganske lite om klima og miljø, sier Åsta Dyrnes Nordø, førsteamanuensis ved Institutt for politikk og forvaltning (UiB).
– Klima og miljø er hovedsaker for MDG, og vi ser også at det er en av de viktigste sakene for norske velgere. Spørsmålet er nå om de som har stemt på MDG denne gangen har gjort det fordi de er mest opptatt av klimasaken, eller om det handler om taktisk stemmegivning. Vi vet jo at det har vært innslag av taktisk stemmegivning denne valgkampen, og det blir spennende å se hvor viktig dette har vært for at MDG gikk såpass mye fram, og at Venstre og SV svekket seg, sier hun.
Influensere og sosiale medier
Influensere har vært en mye større del av denne valgkampen enn tidligere valgkamper.
– Vi har fått inn noen alternative stemmer i den politiske kommunikasjonen i Norge. Det er ikke noe nytt at sosiale medier for mange er en viktig kilde til politisk informasjon. Men det at vi nå får noen mini-kjendiser eller influensere, som for eksempel YouTube-kanalen «Gutta», til å spre politiske budskap eller til og med ha egne debatter, med veldig gode seertall, er ganske spesielt, sier Erik Knudsen, medieviter og førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap (UiB).
– NRK har en måling i dag som tyder på at unge menn i hovedsak har stemt på Frp. Dette er en tendens vi har sett lenge. Vi kan lure på om det er noen sammenheng mellom denne influensertrenden og hvor folk får nyhetene sine fra. Det kan være, men vi vet ikke. Det kan jo tenkes at disse unge mennene allerede hadde noen av disse holdningene, og så har influenserne og disse sosiale mediene forsterket preferansene, og kanskje gjort at de endte opp med å stemme eller ikke. Men vi vet ikke om hvorvidt det har påvirket dem – altså at det har vært med å skape en politisk identitet, sier Knudsen.
Et ungt Storting
Forsker ved Institutt for sammenliknende politikk (UiB), Jana Belschner, syns det er både spennende og overraskende at vi nå kommer til å se et veldig ungt Storting, til tross for at vi i Norge har en aldrende befolkning og velgermasse.
– Nå er over en tredjedel av velgerne 60 år eller eldre, mens i underkant av 20 prosent av befolkningen er under 30 år. Likevel kommer vi mest sannsynlig nå til å ha flere stortingsrepresentanter som er under 30 år enn over 60 år, sier hun.
