Hvordan kan vi dekke befolkningens, næringslivets og Forsvarets transportbehov i fremtiden og samtidig nå klimamålene? Det har Jernbanedirektoratet utredet i en fjerntogstrategi, en godsstrategi og en kollektivstudie for Østlandet.
Transportbehovet for passasjerer og varer kommer til å øke fremover, i takt med forventet befolkningsvekst mot 2050. Ambisiøse klima- og miljømål krever samtidig reduksjon i utslipp og arealbruk fra transportsektoren.
– Vi kommer til å bli flere innbyggere frem mot midten av århundret, særlig i og rundt de store byene. Det krever mer transportkapasitet til både folk og varer. Vi løser ikke utfordringene uten jernbanen, fastslår jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke.
De tre utredningene fra Jernbanedirektoratet er underlag i arbeidet med neste Nasjonale transportplan, som legges fram i 2028.
Fjerntog kan konkurrere med fly der markedene er størst
Fjerntogstrategien analyserer hvordan forbedringer av togtilbudet for lange reiser kan bidra til å nå klimamål og omstilling til et lavutslippssamfunn ved å flytte reiser fra fly til tog.
– Kortere reisetid og flere avganger er de mest effektive virkemidlene i konkurransen om passasjerene som reiser mellom de store byene. Men vi ser også at en bedre reiseopplevelse og bruk av prisvirkemidler gir god effekt. En kombinasjon av flere virkemidler vil styrke fjerntogenes rolle og bidra til reduserte utslipp, forklarer Fagerbakke.
Dersom målet er at flere velger tog fremfor fly, anbefaler Jernbanedirektoratet å prioritere tiltak og virkemidler på de strekningene der markedet er størst. Potensialet for flere reisende er størst mellom Oslo og Bergen, hvor det kan gi god effekt å kombinere bedre reiseopplevelser, økt komfort og prisvirkemidler med kortere reisetid og flere avganger.
– Kunnskapen og analysen gir et grunnlag for gode politiske diskusjoner om veivalg og prioriteringer, sier jernbanedirektøren.
Tunge godsvogner og militært materiell
Godsstrategien undersøker jernbanens rolle i transportsystemet for gods i et 2050-perspektiv, og hvilken tilrettelegging som er nødvendig på de ulike strekningene.
Jernbanen har i dag et klart konkurransefortrinn når det gjelder frakt av containere over lange avstander, og der det fraktes gods i store volumer som malm eller tømmer. Det er på de lange strekningene og der volumene er store Jernbanedirektoratet finner det største vekstpotensialet fram mot 2050.
– Toget er mer kostnads- og energieffektivt på de lange strekningene. Med målrettede tiltak kan jernbanen frakte enda mer såkalt kombigods, i stedet for at det blir flere trailere på veiene, sier Fagerbakke.
I tett kontakt med Forvaret og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har godsstrategien også sett på militære og sivile beredskapsbehov. For militær mobilitet er Ofot- og Meråkerbanen, samt de grensekryssende banene på Østlandet sentrale. For sivilberedskapen er strekningene mellom nord og sør viktige for forsyningssikkerheten.
Anbefaler ny Rikstunnel
Østlandet har den høyeste befolkningstettheten i landet, og halvparten av Norges arbeidsplasser finnes i dette området. Hver dag reiser rundt 185 000 passasjerer inn og ut av Oslo sentrum, og tallet er økende. Transportkapasiteten i dagens jernbanesystem er allerede fullt utnyttet i rushperiodene.
– Jernbanen er ryggraden i kollektivsystemet på Østlandet, med stor kapasitet til å frakte veldig mange mennesker på et begrenset areal. Toget må også i fremtiden ha denne sentrale rollen, for at folk skal ha god mobilitet i hverdagen, sier Fagerbakke.
I Kollektivstudien har Jernbanedirektoratet undersøkt hva som bør gjøres for at jernbanen, i samspill med busstilbudet, kan møte et økt transportbehov frem mot 2050. Skal nullvekstmålet oppnås samtidig som befolkningsveksten øker, krever det et betydelig kapasitetsløft gjennom Oslo.
– For å øke kapasiteten på Østlandet har vi allerede planlagt en rekke tiltak som vil gi god effekt når de er gjennomført. I tillegg behøver vi mer kapasitet i et lengre perspektiv. En ny rikstunnel fra Oslo S til Lysaker vil gi svært god nytte for innbyggerne. Det er et langsiktig prosjekt som krever høye investeringskostnader og som tidligst kan stå ferdig i 2052. Planleggingsfasen bør derfor komme i gang i nær fremtid, sier jernbanedirektøren.
