Styret i Nittedal Eiendom foreslår å åpne for flatehogst i deler av kommuneskogen etter tre år med forbud. Erfaringene med dagens drift viser at store områder ikke lar seg forvalte uten tap av verdier, og saken skal nå videre til politisk behandling i kommunestyret.
Nittedal kan nå være på vei bort fra det omstridte forbudet mot flatehogst i kommuneskogen. Etter tre år med ny praksis foreslår styret i Nittedal Eiendom å åpne for hogstformen igjen – i enkelte områder.
I 2021 vedtok kommunestyret at flatehogst ikke skulle forekomme i kommunens egne skoger. I stedet ble det innført såkalt gjennomhogst, der enkelttrær tas ut og skogen i større grad blir stående.
Erfaringene fra de siste årene viser imidlertid at denne modellen ikke fungerer overalt.
– Deler av skogen lar seg ikke drifte på en forsvarlig måte med dagens praksis, uten at betydelige verdier går tapt, heter det i saksframlegget som styret i eiendomsselskapet nylig behandlet.
Nittedal kommune eier rundt 7300 dekar produktiv skog, fordelt på en rekke eiendommer. Store deler av denne skogen er i dag ensartet granskog, resultat av mange tiår med produksjonsrettet skogbruk.
Problemet er særlig knyttet til eldre skog.
I disse områdene har gjennomhogst ført til at trær som blir stående igjen, ofte dør i etterkant. Resultatet er både økonomisk tap og økt risiko for de som ferdes i skogen.
Om lag 2000 dekar – hovedsakelig eldre skog – har derfor i praksis blitt stående urørt de siste årene.
Foreslår ny modl ipirert av Oslo
Nå foreslår kommunen å gå over til en mer fleksibel modell, inspirert av skogforvaltningen i Oslo.
Hovedgrepet er fortsatt å utvikle en mer variert og robust skog, med større biologisk mangfold. Men i motsetning til dagens praksis åpnes det for flatehogst der faglige vurderinger tilsier at dette er nødvendig.
– I enkelte bestand kan det være nødvendig å “nullstille” skogen for å få til en ønsket utvikling, heter det i vurderingen.
Målet er å gå fra dagens ensartede produksjonsskog til en såkalt flersjiktet skog, med trær i ulike aldre og flere treslag. Dette skal gi bedre levekår for arter, økt motstandskraft mot klimaendringer og bedre naturopplevelser.
Langsiktig omstilling
Omleggingen er imidlertid ikke gjort over natten. Ifølge kommunen kan det ta mellom 90 og 150 år å transformere skogen fullt ut.
Samtidig understrekes det at hensynet til naturmangfold og friluftsliv skal veie tyngst i den videre forvaltningen.
– Ved konflikt mellom ulike interesser skal hensynet til natur, dyreliv og friluftsliv gå foran økonomisk avkastning, heter det i saken.
Økonomi spiller også inn
Kommuneskogen representerer betydelige verdier. Det står anslagsvis 133 000 kubikkmeter tømmer i skogen, opparbeidet gjennom flere tiår.
Den nye modellen kan gi økte inntekter på kort sikt, men også høyere kostnader til skjøtsel over tid. Samtidig advares det mot at dagens praksis kan føre til tap av både ressurser og inntekter dersom store områder forblir urørt eller forfaller.
Kommunedirektøren anbefaler nå at den nye modellen vedtas, og at videre drift baseres på faglige vurderinger i hvert enkelt skogområde.
Forslaget innebærer ikke en full retur til tidligere tiders flatehogst, men en mer nyansert tilnærming der ulike hogstformer kan tas i bruk.
Saken skal behandles politisk, og kan bli avgjørende for hvordan Nittedals skoger skal forvaltes i tiårene framover.
