Ill.foto: Wikimedia Commons
Det kan ikke utelukkes at vi i Norge kan komme i en situasjon der myndighetene vil ønske å bruke domstolene i politisk henseende, slik det gjøres i flere land i det tidligere Øst-Europa. Dette vil Stortinget nå gjøre noe med, og vedtok på tirsdag å ta domstolenes uavhengighet inn i Grunnloven.
Grunntanken i et demokrati er det såkalte «maktfordelingsprinsippet«. Dette innebærer at makten i samfunnet er delt mellom den lovgivende (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene, representert ved Høyesterett).
Da grunnlovsfedrene satt på Eidsvoll i 1814 og skrudde sammen Grunnloven, var det for dem opplagt at prinsippet om domstolenes uavhengighet fulgte av maktfordelingsprinsippet. I Grunnloven paragraf 88 heter det at Høyesterett dømmer i siste instans. Dette forutsetter et domstolsystem bygget på at avgjørelser fattet i lavere rettsinstanser kan bringes inn for Høyesterett. Men Grunnloven sier ingen ting om hvilke underordnede (lavere) domstoler dette gjelder. Det er kun Høyesterett og Riksrett som omtales i Grunnloven, og som etter loven omfattes av begrepet «den dømmende makt». Når det gjelder de øvrige deler av den dømmende makt, kan lovgiver i prinsippet foreta de endringer i domsoltshierarkiet de måtte ønske.
For å styrke vernet rundt domstolenes uavhengighet, vedtok Stortinget på tirsdag en rekke forandringer i Grunnloven.
Makstak på antall dommere i Høyesterett
Stortinget vedtok det de mener er et helhetlig grunnlovsvern av domstolene. Dette innebærer for det første at det inntas i Grunnloven at vi har tre rettsinstanser i Norge; tingretter, lagmannsretter og Høyesterett.
Men kanskje vel så viktig for å verne om domstolenes uavhengighet, er det å sette et makstak på antall dommere i Høyesterett. Dette har sin bakgrunn i at i mange land har man sett at Høyesterett utsettes for påvirkning gjennom utnevning av dommere. Her kan nevnes USA, hvor flere presidenter har benyttet seg av de muligheter til å utnevne «sine» dommere. Det siste eksempel på dette er tidligere president Trumps utnevnelse av dommere som dro retten i mer konservativ retning. Ved å sette makstak på antallet dommere i Høyesterett, blir det vanskeligere for regjeringen å styre Høyesterett. I vedtaket settes taket til maksimalt 22 dommere i Høyesterett.
Uavhengig prosess for utnevnelse av dommere
Grunnloven inneholder ingen detaljerte regler hva angår utnevnelse av dommere til landets domstoler. Slik Stortinget ser det, åpner dette for at regjeringen kan se hen til andre faktorer enn de faglige når det utnevner dommere.
For ytterligere å sikre dommernes uavhengighet, legger vedtok man derfor at et uavhengig råd vurderer og legger frem for regjeringen en anbefaling over aktuelle kandidater til ledige dommerstillinger. Slik fungerer det i praksis også nå, men nå er det grunnlovsfestet en slik prosedyre.
Stillingsvern og aldersgrense
I dag er landets dommere å regne som embetsfolk. Ved å ta inn en egen bestemmelse i Grunnloven om stillingsvern og aldersgrense, får landets dommere er sterkt vern mot oppsigelse. Det tydeliggjøres i regelen at en dommer kun kan avsettes ved dom. Dommernes stillingsvern gjøres også sterkere ved å innføre en egen bestemmelse om aldersgrense på 70 år. Dette betyr at politikerne ikke kan kvitte seg med dommere de anser som «brysomme» ved plutselig å senke aldersgrensen.
Den foreslås også en bestemmelse i Grunnloven som sikrer uavhengighet for domstolsadministrasjonen.