Miljøbevegelsen har kalt årets budsjettarbeid en syretest for samarbeidet mellom miljøpartiene. Det er forventet at det flertallet for en mer ambisiøs miljøpolitikk som ble resultatet etter høsten valg, skal manifestere seg i form av konkrete resultater. Men ut i fra reaksjonene på forslaget på Støre-regjeringens budsjettforklaring kan det se ut som miljøbevegelsen kan se langt etter en mer ambisiøs miljøpolitikk.
Støre-regjeringen høster ikke mye ros når det gjelder miljøsiden av det fremlagte forslaget til statsbudsjett for neste år.
En av organisasjonene som reagerer kraftig på det fremlagte budsjettforslagets miljøside, er Greenpeace. Etter organisasjonens mening, viser regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett, at den ikke er i nærheten av å ta inn over seg alvoret i klimakrisen.
– Dette budsjettet er et svik mot både miljøet og framtidige generasjoner. I stedet for å kutte utslipp og verne natur, slik nordmenn flest ønsker, bruker regjeringen milliarder på fossil støtte og pynt på papiret. Det er ren symbolpolitikk forkledd som klimapolitikk, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Greenpeace peker på at regjeringen legger opp til mer kvotekjøp og uklare løfter i stedet for rettferdige og reelle utslippskutt i Norge. Organisasjonen mener at regjeringen svikter det norske folk, som ønsker mer klimahandling.
– Regjeringen prøver å kjøpe seg fri fra klimakrisen med talltriksing og kvotekjøp. Men klimakrisen kan ikke forhandles bort. Vi trenger reelle klimakutt i Norge, ikke kreative regneark, sier Pleym.
Greenpeace reagerer også sterkt på at Arbeiderpartiet kutter i støtten til grønn omstilling samtidig som de fortsetter støtten til gruvedrift på havbunnen, til tross for massiv motstand i befolkningen. En fersk undersøkelse viser at bare to av ti nordmenn støtter åpning for gruvedrift på havbunnen, mens et klart flertall er imot. Blant Arbeiderpartiets egne velgere er motstanden enda sterkere.
– Regjeringen må slutte å late som om gruvedrift på havbunnen har folkets støtte. Nå må Arbeiderpartiet lytte, sier Pleym.
Greenpeace peker nå på miljøpartiene på Stortinget som avgjørende for å rette opp kursen.
– Nå er det opp til SV, Rødt og MDG å vise at de mener alvor. De må stoppe ny oljeleting, si nei til gruvedrift på havbunnen og kreve et budsjett som faktisk kutter utslipp og skaper grønne arbeidsplasser. Tiden for halvhjerta kompromisser er over, sier Pleym.
Senker ambisjonene hver gang de får sjansen
Heller ikke fra Norges største miljøorganisasjon, Framtiden i våre hender, er det særlig ros av regjeringen.
Arbeiderpartiets statsbudsjett for 2025 senker ambisjonene for klimapolitikken nok en gang, mener Framtiden i våre hender.
– For andre året på rad kommer det ingen nye klimatiltak som kutter store utslipp. Og regjeringen snakker om ansvarlighet og trygghet? Det blir en dyr og ustabil framtid slik de holder på, sier Tale Hungnes, leder i Norges største miljøorganisasjon.
– Det er frekkhetens nådegave å kalle dette et budsjett for framtiden, sier Tale Hungnes.
Årets statsbudsjett viser at gapet mellom mål og handling i klimapolitikken mer enn dobles fram mot 2030.
I fjor var gapet på 5,4 millioner tonn CO2. I år er gapet på over 13 millioner tonn CO2.
De nye prognosene for 2030 viser at regjeringen styrer mot et reelt klimakutt på 26 prosent. Denne svekkelsen i klimapolitikken betyr at enda mer må tas gjennom kvotekjøp.
– Vi er ikke mot kvoter. Men det når det fører til lavere ambisjoner, er det et stort problem. Vi mistenker det her.
– Regjeringen senker ambisjonene i klimapolitikken hver gang de får sjansen. Det skaper en utrygg framtid, sier Hungnes.
Savner miljøløft
-Dagens forslag til statsbudsjett er syretesten på Arbeiderpartiets miljøengasjement. Og selv om det er noen lyspunkter, savner vi det kraftige løftet som nå trengs for å ta vare på naturen, er kommentaren fra Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen.
Gulowsen peker på at midlene til naturtiltak generelt holdes flatt, men pengene til skogvern kuttes betydelig, fra 829 millioner kroner i 2024 til foreslåtte 380 millioner i 2026.
-Et slikt kutt er dramatisk. Det er et digert etterslep å ta igjen for å redde naturen. Det er dermed åpenbart at Stortinget må øke bevilgningen til skogvern og andre naturtiltak vesentlig. Dette blir da dessverre samme kamp som vi har hatt i flere år, sier Gulowsen.
-Egentlig en total ansvarsfraskrivelse på naturmiljøets vegne. Aldri i nærheten av det krafttaket Norge må ta for å kunne nå naturmålene 2030.
Naturen bygges ned, bit for bit. Det kommer stadig nye skrekkeksempler. Kommunene sitter med mye av ansvaret.
Regjeringen har også lagt frem sin årlige klimastatus og -plan i forbindelse med statsbudsjettet. Naturvernforbundet mener planen inneholder noen gode grep, men er bekymret for at omstillingen på hjemmebane går for sent. Norge har for høye utslipp i forhold til avtalen med EU. Dette må løses blant annet gjennom å øke CO2-avgiften ytterligere, ha fokus på befolkningens kostråd og flere og sterkere virkemiddelpakker.
-Det er positivt med en langsiktig opptrappingsplan for CO2-avgiften frem mot 2035. Samtidig viser det økende utslippsgapet at omstillingen på hjemmebane går altfor tregt. Det hjelper ikke å flikke på malingen på huset, når selve grunnmuren er råtten, sier Truls Gulowsen.
Regjeringen famler i mørket når det gjelder energieffektivisering.
-Vi går i feil retning på alle mulige måter når det gjelder energieffektivisering. Slik vi leser forslaget, blir det en reduksjon i øremerkede midler til energisparetiltak på 227 millioner kroner, samtidig som elavgiften skal reduseres og det bevilges mange milliarder i strømstøtte, avslutter Gulowsen. Regjeringen må ha støtte av fire partier for å få vedtatt statsbudsjettet, derav tre partier med en sterk miljøprofil. Vi forventer at Arbeiderpartiet vil komme disse partiene i møte for å oppnå politisk flertall for en ambisiøs natur- og miljøpolitikk.
Dypt problematisk
Bellona reagerer også sterkt på dagens statsbudsjett.
– Med denne politikken vil vi måtte bruke enda flere milliarder på kvoter til 2035, sier fagsjef Christian Eriksen.
I forslaget til statsbudsjett for 2026 øker avstanden til 2030-målet, og regjeringen anerkjenner at det er for kort tid til å gjøre store nok utslippskutt.
Da er det uforståelig for Bellona at det også kuttes midler til viktige tiltak for å nå 2035-målet.
– Regjeringen må bruke store midler på kvoter nå fordi grepene for å nå 2030-målet ikke vil ha nok effekt på kort tid. Samtidig kutter de penger til å nå 2035-målet, som Enova-midler til omstilling i industrien, og de utsetter avgjørelsen om et støttesystem på karbonfangst. Dette er dypt problematisk og direkte uansvarlig, sier fagsjef Christian Eriksen.
– Med denne politikken kommer vi til å være i en like vanskelig situasjon i 2030, og må bruke enda titalls milliarder kroner på kvotekjøp som vil omstille alle andre enn oss selv.
Norsk elbilpolitikk blir nå vesentlig endret på kort tid, med full innføring av moms over to år.
– Regjeringen snakker varmt om forutsigbarhet. Innfasing av moms er ikke i seg selv et problem, men innføring over kun to år er for kort tid. Dette burde vært gjort stegvis og forutsigbart frem til 2030, og vil nå skape store problemer for både markedet og forbrukere. Dette vil alle tape på, sier Eriksen.
Bellona reagerer også på at de kraftige grepene for Oslofjorden uteblir. Dette til tross for at statsministeren har fremmet Oslofjorden som en viktig sak. Likevel uteblir de kraftige grepene.
– Det er tilnærmet umulig å restaurere en fjord uten å stoppe avrenningen og nitrogentilførselen. Men dette krever investeringer i milliardklassen, som slunkne kommunekasser ikke vil klare å bære. Dette gjorde Ap og Thorbjørn Berntsen på 90-tallet, og de må klare det igjen hvis vi skal ha en sjanse i havet til å redde fjorden.
– I sum er dette et svært uansvarlig budsjett i møte med klimakrisen. Finansministerens omtale av budsjettet kan ikke få stå uimotsagt, sier Eriksen.
