Nok en gang har OECD sluppet PISA-resultatene som har fått politikere og samfunnsdebattanter til å miste fatningen. Det har blitt erklært nasjonal krise, politikerne skyter ukontrollert etter syndebukker og avisene bugner over av enkle, men dårlige «løsninger» som kommer til å endre fint lite. Alt er altså ved det vanlige, og så lenge vi ikke har tid til å tenke oss om, kommer vi garantert til å fortsette å tabbe oss ut.
Den mest populære syndebukken for øyeblikket er digitale verktøy. Det er en lettvint forklaring med en lettvint løsning -få dem ut av skolen. Problemet er bare at selv land som allerede for flere år siden innførte heftige restriksjoner på alt fra mobiler til datamaskiner, har opplevd samme fall i PISA-testene som Norge. En annen syndebukk er kravstore og skjøre elever og foreldre. Forklaringen er like enkel som den er billig. Det koster politikerne lite å be folk skjerpe seg samtidig som slik moralisme resonnerer i folkedypet. Å se ned på «dagens unge» er tross alt en øvelse som voksne har bedrevet siden tidenes morgen. Løsningen er imidlertid ufattelig kompleks, for er det ikke samfunnet rundt som har skapt den individualismen og rettighetsfokuset som politikerne nå kritiserer? Det må i så fall ganske store omveltninger til for å snu noe slikt.
Det eneste man snakker lite om er selve systemet. Nå er det imidlertid over 20 år siden Norge ble rammet av første PISA-sjokk, og siden den tid har vi, som så mange andre vestlige land, valgt å reformere skolen vår radikalt etter oppskrifta OECD anbefalte. Resultatet av denne reformen ser vi i dag. OECD-oppskrifta ga oss på ingen måte bedre resultater, men en rekke andre utfordringer i skolen. Ja, selv OECD har vært kritiske til løsningene de misjonerte for siden 70-tallet, og frykter de har vært skadelige for klima og natur, forsterket forskjeller og bidratt til den mentale helsekrisen vi ser blant unge.
Det finnes en rekke innvendinger mot PISA-systemet som dominerer norsk skole, og bestemmer hvorvidt skolen vår er bra eller dårlig. En av innvendingene handler om selve innretningen av testen. PISA-resultatene forteller for eksempel mye om elevenes vilje til å konsentrere seg gjennom drepende kjedelige, gledesløse og personlig meningsløse totimersprøver, som en hverken får tilbakemelding fra eller karakter på, noe som i høyeste grad påvirker elevenes resultater. Prøvene er dessuten løsrevet fra læreplanene, og må passe alle kulturer på en gang, noe som kan få uberegnelige utslag. Det har dessuten blitt rettet hard kritikk mot metodikken i PISA-prøvene, blant annet av danske forskere og statistikere.
Det er også verd å stille spørsmål ved om hvorvidt PISA-testene faktisk gir oss et godt bilde av ferdighetsnivået til de unge menneskene vi sender ut i arbeidslivet og samfunnet vårt. Det finnes nemlig en annen test, PIAAC, som OECD gjennomfører for voksne mellom 16-65 år. PIAAC2 ble gjennomført i 2023, og viste at norske 16-24 åringer skåret godt over gjennomsnittet i leseforståelse, tallforståelse og problemløsing. Norge var faktisk blant topp 5 av 31 land. PIAAC2 inneholdt altså alt fra elever som hadde deltatt i PISA-testen året før til PISA-elever fra 2018, da den nåværende nedturen begynte. Krise-elevene fra tidligere års PISA-målinger, klarte seg altså greit kort tid etterpå, om vi vil tillegge disse målingene noe vekt.
Forsker Svein Sjøberg mener at PISA-undersøkelsene er så omfattende og dels kompliserte at man kan sette sammen PISA-data som argument for nært sagt alle konklusjoner, og det er den øvelsen politikerne er i gang med nå. Vi har fått en skoledebatt som i langt mindre grad handler om verdier, mål og mening, men som har blitt redusert til «objektive» tall, statistikk, rangeringer og korrelasjoner. Så kanskje det er på tide å ta et steg tilbake, og vurdere om hva vi faktisk ønsker med skolen vår, og hvorvidt det er nyttig å la et sett med tester få så stor innflytelse over våre beslutninger! Om målet vårt fortsatt er å oppdra og danne mennesker og gode samfunnsborgere, heller enn å produsere arbeidskraft til framtidig næringsliv.
Sterke meninger? Del dem med andre!
