Mens statistikken viser at nordmenn flest har fått bedre kjøpekraft, tegner Frelsesarmeens ferske fattigdomsbarometer et annet bilde for mange familier. Fire av ti oppgir at økonomien er blitt dårligere det siste halvåret, og rundt 230 000 husstander har ikke råd til å dekke vanlige daglige levekostnader.
Det er nedslående tall Frelsesarmeen presenterer i sitt fattigdomsbarometer for fjerde kvartal 2026.
Hele 40 prosent av de spurte oppgir at husstandens økonomi har forverret seg i løpet av de siste seks månedene. Det er en økning på ni prosentpoeng sammenlignet med samme periode i fjor.
– Det er både en skuffende og urovekkende utvikling. Vi vet at de aller fleste i Norge har en trygg økonomi tross høye rente-, strøm- og matutgifter. Men det er åpenbart at dette dessverre ikke gjelder for alle, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.
Én av ti har ikke råd til daglige utgifter
Enda mer bekymringsfullt er at ni prosent av husstandene oppgir at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag. Omregnet til antall husstander tilsvarer det rundt 230 000 på landsbasis.
Blant barnefamiliene oppgir 12 prosent at de ikke har råd til daglige levekostnader. For aleneforsørgere med hjemmeboende barn er andelen hele 22 prosent.
Frelsesarmeen påpeker at dette ikke er et nytt problem. Siden organisasjonen startet målingene i 2023, har andelen som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp, ligget på rundt én av ti husstander.
Herikstad mener det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot dem som sliter mest, selv om flertallet har fått bedre råd.
Frykter enda dårligere økonomi
Undersøkelsen viser også betydelig pessimisme om framtiden.
Én av tre husstander, 33 prosent, forventer at økonomien vil bli dårligere i løpet av det neste halvåret. Det er ti prosentpoeng flere enn for ett år siden.
Blant dem som allerede har opplevd en økonomisk forverring, tror nesten to av tre at situasjonen vil bli enda vanskeligere.
Bare ni prosent i denne gruppen forventer en forbedring.
– Forrige kvartal i Fattigdomsbarometeret viste svake tegn til bedring. Vi hadde håpet det skulle fortsette, men nå ser vi dessverre det motsatte, sier Herikstad.
Én av fem frykter å miste jobben
Også usikkerheten rundt egen arbeidssituasjon er betydelig.
19 prosent av arbeidstakerne svarer at de ofte er bekymret for å miste jobben som følge av blant annet nedbemanning, omorganisering eller nedleggelse.
Blant dem som allerede har en vanskelig økonomi, er andelen 36 prosent. Til sammenligning gjelder dette bare ti prosent av arbeidstakerne som opplever sin økonomiske situasjon som enkel.
Frelsesarmeen understreker samtidig at arbeidsmarkedet fortsatt er relativt sterkt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser høy sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser.
Bekymringen for å miste jobben trenger derfor ikke bety at risikoen for arbeidsledighet faktisk har økt tilsvarende.
Matprisene bekymrer mest
Høye matpriser er fortsatt det nordmenn mener rammer privatøkonomien hardest.
Da Frelsesarmeen spurte hvilke tiltak som ville ha størst positiv effekt på husholdningsøkonomien, svarte 71 prosent at billigere mat var blant deres to viktigste ønsker. 38 prosent trakk fram lavere renter, mens 25 prosent ønsket billigere drivstoff.
Resultatet kommer etter et år med to rentehevinger. Norges Banks styringsrente ligger nå på 4,50 prosent.
Ulik virkelighet bak statistikken
Undersøkelsen kommer samtidig som det har vært betydelig debatt om nordmenn faktisk har fått bedre eller dårligere råd.
Statistisk sentralbyrå har vist til at lønnsveksten de siste årene samlet sett har kompensert for prisstigningen, slik at kjøpekraften har økt.
Frelsesarmeen bestrider ikke disse tallene, men understreker at gjennomsnittstallene ikke forteller hele historien.
– Statistikk fra SSB er avgjørende for å forstå utviklingen i samfunnet. Men tall alene forteller ikke hvordan folk opplever hverdagen sin. Derfor er det også viktig å spørre folk om egne erfaringer, sier Herikstad.
Hun peker på at helse, familiesituasjon og sosiale nettverk kan være avgjørende for hvordan mennesker klarer seg økonomisk.
Over 2000 deltok
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer gjennomføres fire ganger i året i samarbeid med analysebyrået Opinion.
Den siste undersøkelsen ble gjennomført i oktober, med 2002 deltakere over 18 år i et landsrepresentativt webutvalg.
Tallene bygger på hvordan deltakerne selv vurderer sin økonomiske situasjon, og er dermed ikke det samme som offisiell statistikk over inntekter eller fattigdom.
Likevel mener Frelsesarmeen at undersøkelsen viser et vedvarende problem: En betydelig gruppe nordmenn opplever økonomiske vanskeligheter, selv når den generelle kjøpekraften i samfunnet øker.

