Integreringen av innvandrere går stadig framover, viser en ny rapport. Likevel er arbeidsledighet, utenforskap og fattigdom et problem for mange unge. Flere norskfødte barn med innvandrerforeldre opplever også diskriminering og lavere tillit til samfunnsinstitusjoner.
42 prosent av innvandrerbarna lever i vedvarende lavinntekt. Det samme gjelder 26 prosent av barn med innvandrerbakgrunn, som er født og oppvokst i Norge. Til sammenligning lever fem prosent av barna i den øvrige befolkningen i fattigdom.
Tallene er hentet fra den ferske rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge – Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025», som utgis årlig av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi, påpeker at fattigdommen kan få store konsekvenser for de unge:
– Vi vet at barn som lever i fattigdom har økt risiko for lavere karakterer, frafall i skolen og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne. Foreldrene oppgir også at barna i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter og har dårligere helse, sier Libe Rieber-Mohn.
Samtidig har forskjellene mellom andel innvandrerbarn og barn i befolkningen for øvrig som lever i vedvarende lavinntekt blitt mindre: mens det var 42 prosentpoeng forskjell i 2018 har dette sunket til 37 prosentpoeng i 2023.
IMDi-direktøren mener at det er viktig å redusere disse betydelige forskjellene, for å styrke integreringen. Deltakelse på fritidsaktiviteter og i utdanning er arenaer som øker norskkunnskapene, kjennskap til norsk kultur, og gir viktige sosiale nettverk.
Utenforskap bekymrer
At både far og mor deltar i arbeidslivet, kan sikre familien en trygg og god økonomi.
Derfor er det bekymringsfullt at arbeidsledigheten er fire ganger så høy blant innvandrerne, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Samtidig står over to av ti unge innvandrere helt utenfor arbeid og utdanning.
Føler seg integrert – men ikke fullt ut akseptert
9 av 10 norskfødte med innvandrerforeldre føler seg integrert i det norske samfunnet, men bare 7 av 10 føler seg akseptert som den de er.
– Barn av innvandrere født og oppvokst i Norge tar utdanning, deltar i arbeidslivet og føler seg norske. De gjør alt «riktig» – likevel oppgir de oftere enn andre at de har opplevd diskriminering, at de i mindre grad føler seg akseptert av samfunnet og de har lavere tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, sier Rieber-Mohn.
Den lavere tilliten gjelder særlig til politi, Storting og det politiske systemet.
Norskfødte med innvandrerforeldre er også blant gruppene med lavest valgdeltakelse,. Hva dette skyldes og ikke minst konsekvenser av dette, trenger vi imidlertid mer kunnskap om.
Mange positive utviklingstrekk
Til tross for flere utfordringer, er det likevel ingen tvil om at mange piler peker i riktig retning. Over tid ser vi hovedsakelig positive utviklingstrekk for integreringen i Norge:
– Siden 2015 går stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehage, og flere ungdommer fullfører videregående skole. Vi ser at personer med innvandrerbakgrunn, som er født og oppvokst i Norge, tar høyere utdanning og får bedre økonomi enn sine foreldre. Det er også mer kontakt og sosial integrering mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, sier Rieber-Mohn.
